Bladlus? Ingen grunn til panikk

Bladlus? Ingen grunn til panikk

Bladlus? Ingen grunn til panikk

Har du fått bladlus? Det er ingen grunn til panikk. Det er litt ekkelt, men også ganske fascinerende. Her kan du lese om bladlusas liv og levnet og hvordan du kan redusere problemet.
Full fest på revebjellene
Men først litt lusefakta…
Tar du en nøye titt ser du at det er en hel storfamilie som har slått seg til på planten din. Det som skjer er nemlig at et lite, svart luseegg klekkes på våren og lusa flyr til planten din. Hun begynner straks å føde levende unger uten å bli befruktet. Noen har vinger, andre ikke. Etter noen dager begynner ungene selv å føde levende unger og dermed er sirkuset i gang. Og jo tørrere sommeren er, jo flere generasjoner lus lages det. Først utpå høsten melder hannene sin ankomst og da er eggleggingen for neste sesong i gang.
Det er faktisk temperaturen i lufta som avgjør om det blir hunner eller hanner, mens det er daglengden som avgjør om det blir hunner som føder levende unger eller hunner som legger egg. I tillegg er det slik at lusa skaffer seg vinger dersom det blir trangt om plassen, slik at den kan starte en ny storfamilie et annet sted. Fascinerende, ikke sant?
Når du har fått lus på planten din vil du se et blankt, seigt belegg på bladene. Dette kalles honningdogg og er et søtt sekret som skilles ut fra to kjertelrør på ryggen til lusa. Honningdoggen er superpopulær hos maur og det er derfor du ofte vil se små maur i nærheten av lusefamilien. Mauren beskytter lusa og får kose seg med honningdoggen til gjengjeld.
Noen bladlus vandrer litt mellom ulike planteslag, men som oftest har den spesialisert seg. Ei roselus takker derfor nei til andre busker.
Grunnen til at bladlus er skadelig for planten din er for det første at bladlusa suger ut plantesaft. Det hadde i grunnen vært greit og planten ville tålt det, men når bladlusa i tillegg sprøyter inn giftstoffer så blir det et problem. Gifta gjør at bladene krøller seg sammen og at knopper og nye skudd får misdanninger og skrumper inn.
For at lusa skal gjøre minst mulig skade må du rett og slett sørge for at plantene dine har det bra, og dermed er sterke og motstandsdyktige. Riktig vanning og gode vekstvilkår forebygger luseangrep. Har du tørre planter eller har gitt for mye nitrogenholdig gjødsel, så inviterer du lusefamlien til å slå seg ned. Du kan også tenke litt på hvilke planter du velger hvis du har lusefobi. Duftskjærsmin og roser er rett og slett lusemagneter.
Profesjonelle aktører har et behov for å ha full kontroll på skadedyr, men vanlige hagebrukere bør ha et edruelig forhold til problemet. Jeg syns man skal tåle å ha noen lus på plantene, det er en del av naturen. Ofte løser problemet seg av seg selv, ved at det kommer andre sultne, luseelskende insekter til. Og jo frodigere hagen din er, jo større vil mangfoldet av insekter være.  Men blir de for mange og gjør skade må de reduseres. Her er noen ting du i så fall kan gjøre:
  • Klipp vekk de plantedelene som er angrepet. Dette er en god løsning hvis kolonien ikke er for stor og du har oppdaget angrepet i tide.
  • Spyl plantene med kraftig trykk fra hageslangen. Dette er en akuttløsning, men har ingen varig virkning. Lusa er vant til kraftige regnskyll og om den ikke greier å klamre seg fast så klatrer den nok opp igjen.
  • Dusj med grønnsåpevann. Grønnsåpa endrer overflatespenningen på vannet og lusa kreperer. For å ikke skade planten bør du ikke gjøre dette i full sol og det er også lurt å spyle av såpa etter en halvtimes tid. Behandlingen må gjentas så lenge du ser levende lus på planten.
  • Ta på deg hansker og klem ihjel så mange lus du kan. Mulig jeg menneskeliggjør lusa litt, men jeg har en følelse av at de som overlever massakren flykter fra slagmarken.
  • La marihøner, edderkopper og larver av ymse slag være i fred. De spiser store mengder bladlus. Særlig er larvene til gulløye gode lusespisere. Gulløye er en fantastisk hjelper i hagen, og vil du lære mer om den syngende bladlusslukeren kan du lese mer her.
    Gulløye og gulløyelarve. Foto: E. Fløistad, NIBIO
    Det er ikke så lett å skille larver fra hverandre, men du ser fort om de er interessert i å spise lus eller planten din. Marihøne greier du i alle fall å kjenne igjen 🙂
Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata)    Foto: E. Fløistad, NIBIO
  • En aller, aller siste løsning er å sprøyte. Bruk da et systemisk middel, det vil si et middel som tas opp av bladene og som lusa får i seg når den suger. Husk i så fall å sprøyte nok. Det er en misforståelse hvis du tror at du gjør mindre skade ved å sprøyte bare litt. Det som skjer da er at lusa overlever og utvikler resistens, noe som gjør at du må sprøyte enda mer. En ond sirkel dette…
Har du andre skadedyr i hagen som du har lyst til å lære mer om, kan du lese i Plantevernleksikonet her.
Har du erfaring med andre bekjempelsesmetoder så del gjerne i kommentarfeltet.

6 Comments

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website