Gulrot – kan det være så vanskelig da!

Gulrot – kan det være så vanskelig da!

Gulrot – kan det være så vanskelig da!

I mitt neste liv skal jeg bli bonde og muligens dyrke gulrot! For en ting er sikkert – det er noe jeg slett ikke kan, viser det seg. Jeg kan mye om stauder, busker og er, i all beskjedenhet, ganske så god på hage generelt. Men hvor vanskelig kan det være å dyrke en gulrot da? Gulrot kan dyrkes i melkekartong og er regnet for noe av det aller greieste. Really?  Resultatet av en hel pallekarm med blandet gulrot er dette!?

Det er mulig jeg kunne ventet litt med å høste, men jeg har en følelse av at det ikke ville hjulpet noe særlig. Saken er nemlig den at rådyrene har skjønt at hyttehagen nå er i ferd med å gå inn i vinterdvale og at de dermed kan ta over kontrollen igjen. De har kost seg med salat, jordbær og mangold og hadde nå tydeligvis fått lyst på litt gulrot. Klovespor oppi kassa, en bæsj utenfor og fem oppgravde miniatyrgulrøtter  er bevis nok. Men grønnkålen – den jeg hadde så alt for mye av – den hadde fått stå i fred.

Gulrøttene ble sådd til rett tid og jeg har tynnet godt i radene, så de har hatt plass nok. Ikke har jeg hatt gulrotflue, og ikke gulrotsuger, selv om jeg har droppet å dekke til kassene. Jeg har ikke akkurat vært raus med gjødslinga, men gulrøtter er visstnok ikke spesielt næringskrevende. Ikke har jeg vannet heller. Jeg har jo hatt en følelse av at det har vært mye regn i sommer, men kanskje er det bare innbildning. Har all den sterke vinden, som har gjort at sommerfølelsen til tider har uteblitt, rett og slett tørket ut kassene? Det kan nok muligens være årsaken til miniatyrvekst av gulrøtter og blyanttynne persillerøtter.

Og så kom det noen raringer som dette…

Når jeg tidligere har sådd gulrøtter på friland og de har blitt merkelige, har jeg trodd at det har skyldtes stein i jorda. Men i pallekarm – ikke en eneste stein, bare god jord. Hmmm. Når jeg ser nøyere etter er gulrota grønn i toppen. Det må bety at den har vært utsatt for sollys. Etter litt fundering har jeg funnet forklaringen. Dette er rett og slett resultatet av at noen har lurt på hvor stor gulroten er og dratt den opp. Litt liten – javel – og så forsøkt å stikke den nedi jorda igjen. Vekstpunktet i gulrotspissen har blitt ødelagt og gulrota har gått bananas. Antall pussige gulrøtter vitner om at noen i den nære omgangskrets har vært veldig interessert! Og det er jo positivt og gir en del morsomme bilder i hodet:-)
Jeg fikk akkurat nok til en god middag. Riktignok måtte jeg droppe skrelling – da ville det ikke vært noe igjen – men det smakte fantastisk 🙂
Neste gang jeg går en tur i butikken skal jeg sende en varm tanke til bøndene – kanskje forståelsen av gulrot er noe som følger med odelen? Ikke vet jeg, men all respekt til de som dyrker perfekte rotgrønnsaker. Kanskje lykkes jeg bedre neste år, for jeg gir meg ikke.

God på gulrot? Del gjerne tips 🙂

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website