Har du noe å skjule? Plant en bunndekkende staude eller fler…

Har du noe å skjule? Plant en bunndekkende staude eller fler…

Har du noe å skjule? Plant en bunndekkende staude eller fler…

Vi har alle noen steder i hagen vi oppfatter som litt vanskelig å få pene. Det kan være under busker og trær, i skråninger, i trapper, steder der vi legger snøen om vinteren, ved garasjen – rett og slett steder der få ting egentlig trives, bortsett fra ugresset. Men fortvil ikke. Her skal du få tips til beplanting som hindrer ugress, krever minimalt med skjøtsel og samtidig har stor prydverdi. Planter du disse vil du etter hvert få et tett, lavt, ensartet teppe av planter du kan glede deg over.
Når du velger plante må du tenke gjennom hva som passer med uttrykket i nettopp din hage. Passer det med noe blomstrende, noe som ser naturlig og skogsaktig ut eller rett og slett noe stramt og formelt. Tenk også gjennom sol- og jordforhold på området du vil ha dekket slik at du finner planter som vil trives akkurat der. Se mer om dette her.
Men skal du lykkes er det viktig at du gjør godt grunnarbeid først.
– Fjern alt ettårig og flerårig rotugress før du planter og fortsett med luking frem til du har fått den teppeeffekten du ønsker.
– Sørg for at du har tilstrekkelig jorddybde. Det holder altså ikke å plante i grus og pukk.
– Velg riktig plante.
– Plant tett så plantene kjapt vokser sammen til et teppe. Da blir lukeperioden kortere.
– I etableringsfasen, det vil si før plantene har rukket å vokse sammen til et teppe må du huske på å luke, vanne og gjødsle.
Her kommer mine favoritter…
Når det står H bak overskriften sier det noe om hvilket klima planten tåler.  Lurer du på hvilken klimasone du bor i, kan du sjekke det her.
Flekktvetann (Lamium Maculatum) H8
Teppedannende og hurtigvoksende, dette er planten for den utålmodige. Med sine små hvite, rosa eller blålilla blomster er dette overhodet ikke den mest oppsiktvekkende planten du kan bruke. På den annen side danner den frodige og delvis vintergrønne tepper, der det ellers kan være vanskelig å få noe til å trives. Denne stauden blir bare 15–20 cm høy og blomstrer i mai–juni. Hvis du klipper den litt ned etter blomstring er min erfaring at den setter i gang igjen, og holder det gående helt frem til frosten kommer.
Tvetann
Flekktvetann trives både i sol og skygge. Når det gjelder jord er den ikke kravstor, men skal du få kjapp spredning er humusholdig, næringsrik jord best.
Flekktvetann har stor variasjon i bladverket avhengig av sort. ‘Beacon Silver’ har sølvfargede blader, men andre sorter har hvit midtstripe eller brokete blad. ‘Anne Greenaway’ har gulbrokete blad. Hvis du ønsker å formere denne stauden må den deles for å være sikker på at den bevarer den opprinnelige bladmønstringen. Er du ikke så opptatt av dette kan du la den frø seg.

htvetann

Storkenebb (Geranium) H5–H7
Jeg rett og slett elsker storkenebb og kan ikke få nok! Her finnes det et utall arter og sorter – dvergstorkenebb, silkestorkenebb, rosestorkenebb, blodstorkenebb… Og så alle fargene da – blått, rosa, hvitt, brunt, lilla… Her er det bare å komme seg på hagesenteret og se hva de har.
På bildet under ser du hvor godt rosestorkenebb fungerer sammen med en annen god markdekker, nemlig stormarikåpe.
Foto: Opplysningkontoret for blomster og planter
Foto: Opplysningkontoret for blomster og planter
De fleste storkenebbene er gode bunndekkere. De kan se litt pjuske ut etter blomstring, men med litt klipping så kommer nye blomster. Se så vakker denne blodstorkenebben er!
Foto: Opplysningkontoret for blomster og planter
Foto: Opplysningkontoret for blomster og planter
Som bunndekker vil jeg særlig anbefale rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum). Den tåler både sol, skygge og tørke. Den sprer seg godt og fortrenger effektivt diverse ugress. Ettersom den stiller så få krav, passer den utmerket under trær og busker.
Foto: Opplysningkontoret for blomster og planter
Foto: Opplysningkontoret for blomster og planter
Jeg har også lyst til å fremheve hybriden Geranium ‘Rozanne’. Den blir 50-70 cm høy og har store klarblå blomster med hvitt øye. Om du ikke ønsker å bruke denne som bunndekker er den like vakker i staudebedet. På bildet under ser du den plantet sammen bregner og mahonia.
Bundekker bilde 7
Planteavstanden for å få et teppe av geranium avhenger av art og sort, men 30-40 cm er vanligvis passe.
Vinterglans (Pachysandra terminalis) H6
De hvite små blomstene til vinterglansen er ikke mye å skryte av, men det vintergrønne, blanke bladverket er flott. Egentlig er dette en busk, men ettersom den bare blir 20-30 cm høy minner den mer om en staude. Jeg synes vinterglans passer ypperlig i stramme og formelle sammenhenger, selv om den kan skli inn på de fleste steder, som på bildet under.
Bunndekker bilde 8
Vinterglans trives best der det er skygge eller halvskygge og da sprer den seg med lange, underjordiske utløpere. Blir bladene gule så har den antagelig fått for mye sol.
Den er ikke glad i kalk, så derfor kan den gjerne benyttes sammen surjordsplanter som for eksempel rododendron.
Plant den med 30–60 cm avstand eller smør deg med tålmodighet, slik vi gjorde da vi benyttet den i et anlegg i Oslo. Her ble den plantet sammen prydgresset hagerørkvein for å gi dynamikk i den ellers enkle beplantingen. Selv om det ikke vises så tydelig på bildet så legg merke til at bunndekkere plantes i forband  (sikksakkmønster) og ikke i rette rekker. Dette vil se mer naturlig ut og sammenvoksingen går hurtigere.
Bunndekker bilde 9
 Klaseskumblomst (Tiarella cordifolia) H7
Bunndekker bilde 10
Denne planten danner raskt tepper ved hjelp av lange utløpere. Bladene er grønne og matte, men blir fint røde om høsten. I mai-juni kommer det et flor av små, stjerneformede, hvite blomster. Klaseskumblomsten er kjempesøt når den blomstrer og etter blomstringen kommer det små frøkapsler som ser ut som, ja nettopp, skum.
Bunndekker bilde 11
Du kan plante denne i sol eller halvskygge og den liker det gjerne humusrikt og litt fuktig.
Plant den med 30 cm mellomrom og du får raskt et teppe.
Rødbispelue (Epimedium x rubrum) H5
Allerede i april–mai setter denne stauden i gang blomstringen. Da kommer det hengende klaser med røde, små blomster som dufter godt. Når blomstringen er over kan du glede deg over et vakkert bladverk, som er helt rødt når bladet åpner seg og deretter blir grønnere. Jeg synes rødbispelue passer godt inn i naturhagen, men den er også fin i staudebedet.
Bunndekker bilde 12
Rødbispelue kan stå i ro i mange år og er en skyggetålende bunndekker. Vil du ha flere er den også lett å dele. Det kan ta litt tid før den begynner å legge seg utover, så her må du være litt tålmodig.
Anbefalt planteavstand er 30-40 cm
Sibirmuregull (Waldsteinia ternata) H6
Sibirmuregull blomstrer mai-juni og blomstene til denne teppedannende stauden kan minne litt om smørblomst. Det vintergrønne bladverket minner kanskje mer om jordbærblader, så noen kaller den da også guljordbær.
Sibirmuregull trives de aller fleste steder, både i sol og skygge. Likevel vil blomstringen bli rikest hvis den får sol og fuktig næringsrik jord. Som du ser på bildet under klarer den seg fint der det er temmelig lite jord også, for eksempel opp langs en naturtrapp. Ettersom den sprer seg med utløpere finner den veien selv. Passende planteavstand er 20-30 cm og du kan lett dele den hvis du etter hvert vil ha flere.
Bunndekker bilde 13
For å gi deg en nærmere pekepinn om hva som passer hvor kan du se under. De staudene jeg ikke har skrevet om må du inntil videre google, men de er varierte både i høyde og blomstringstidspunkt.
Under trær er disse godt egnet:
Bergblomst (Bergenia)
Bispelue (Epimedium x rubrum)
Bladlilje (Hosta)
Gravmyrt (Vinca minor)
Praktstorkenebb (Geranium himalayense)
Rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum)
Sibirmuregull (Waldsteinia)
Stormarikåpe (Alcemilla mollis)
Strutsevinge (Matteuccia)
Tvetann (Lamium)
Vårkjærminne (Omphalodes verna)
Der det er tørt, med full sol og god drenering:
Bergknapp (Sedum)
Kattemynte (Nepeta)
Lammeøre (Stachys byzantina)
Lavendel (Lavendula)
Sandmalurt (Artemesia stelleriana)
Der det er mere fuktig:
Bladlilje (Hosta)
Dvergslirekne (Polygonum affine)
Europahasselurt (Asarum europaeum)
Kinapir (Astilbe chinensis)
Klaseskumblomst (Tiarella cordifolia)
Stormarikåpe (Alcemilla mollis)
Strandkattehale (Luthrum salicaria)
Strutsevingbregne (Matteuccia)
Sverdiris (Iris pseudacorus)
Vinterglans (Pachysandra terminalis)
Og dermed var problemet løst:-)

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website