Høyreist sensommerblomstring – tre favoritter

Høyreist sensommerblomstring – tre favoritter

Høyreist sensommerblomstring – tre favoritter

Nå på sensommeren er det de virkelig høyvokste plantene som er i fokus. Er du fersk hagebruker er det fort gjort å kjøpe det som er i blomst om våren, når kjøpeviljen er størst. Ønsker du imidlertid god blomstring helt frem til frosten kommer, må det litt planlegging til. Og kanskje må du ta deg bryet med å binde opp de høye plantene dine slik at de ikke knekker for vær og vind… Her får du tre av mine høyreiste favoritter som sikrer sensommerblomstring.
Hjelm (Aconitum)
Det finnes mange ulike hjelmer, men felles for de vi bruker i hagen er at de er høyvokste, villige og kommer i blomst sent på sommeren.
Prakthjelm (Aconitum x cammarum) – det ser jo faktisk ut som en hjelm.
I tillegg er de alle giftige, så det er virkelig ingen grunn til å bruke disse i salaten. Ifølge Rolv Hjelmestad, som er guruen når det gjelder medisinplanter, ble hjelm tidligere brukt som pilgift under jakt og inneholder en av de sterkeste nervegiftene i planteriket. Tyrihjelm, som vokser vilt mange steder, er faktisk ekstremt giftig.
Hjelmene har stive og opprette stenger og trenger derfor vanligvis ikke å støttes opp. Står de veldig utsatt for vind hadde jeg nok likevel bundet de litt opp. Ingenting er vel mer frustrerende enn at de høyvokste staudene vi har ventet så lenge på knekker under den første høststormen.
Prakthjelm (Aconitum x cammarum) kan dyrkes helt opp til H8, det vil si også på de aller mest krevende stedene i landet. Denne tøffingen blir en drøy meter høy og blomstrer fra juli–september avhengig av hvor du bor. Prakthjelmen finnes både i hvitt og blått. I tillegg finnes det en sort som har begge farger, ‘Bicolor’. Prakthjelm trives best i halvskygge, men den tåler sol også. Når det gjelder jord behøver du ikke å ta spesielle hensyn – vanlig god hagejord er greit. Ønsker du en tue kan du sette ned flere planter med ca 40 cm mellomrom.
Prakthjelmen har en utrolig vakker blåfarge, synes jeg.
Oktoberhjelm (Aconitum carmichaelii) kan, som navnet tilsier, komme veldig sent i blomst. Den blir nærmere to meter høy og er praktfull blålilla. Mine har ennå ikke kommet i blomst, så ikke noe bilde dessverre. Denne kan dyrkes til H6 og er lett å dele. Ettersom den er så storvokst kan du plante med 80 cm mellomrom hvis du vil ha flere.
Storhjelm (Aconitum nappelus) kalles også Venusvogn eller Fruens tøffel og er en gammel hageplante.
Storhjelm med behov for litt oppbinding i Botanisk hage i Oslo.
Blomstene er visstnok litt hårete på utsiden av hjelmen og den virker derfor ikke så klar i fargen. Jeg synes likevel hovedforskjellen er at blomstene ikke sitter så tett på akset som på prakthjelmen. Storhjelmen blir drøye meteren høy og er en H8-plante som tåler det meste. Jeg har lest at det har vært vanlig å bruke den som hekk nordafor og at den da kalles fattigmannshekk. Jeg synes det høres ut som en veldig fin hekk og kunne godt tenkt meg å prøve, men da kanskje med prakthjelm i stedet. Storhjelmen finnes også  i hvitt ‘Album’ og lys rosa ‘Carneum’.
Stokkrose (Althea/alcea rosea)
Jeg forbinder stokkroser med barndommens ferieturer til Danmark og synes de er utrolig vakre. Perfekt i den romantiske hagen, gjerne i kombinasjon med roser.
Det finnes et hav av ulike sorter – noen med enkle blomster og noen med fylte. De finnes i alle farger, og selv har jeg den nesten sorte varianten ‘Nigra’.
Nesten svart – kjempetøff!
Selve blomsterstengelen kan bli opp til 3 meter høy, avhengig av sorten og blomstringen kommer gjerne i juli–august.
Ikke akkurat som i Danmark, men fint likevel…
Stokkrosene kan være flerårige, men vanligvis er de toårige. Hvis du har tenkt å så stokkroser selv er det derfor viktig å være klar over at den det første året kun kommer med en bladrosett. Selve blomstene kommer ikke før året etter. Kjøper du derimot ferdige planter på hagesenteret vil de komme i blomst samme år. Hagestokkrosen kommer tilbake år etter år ved at den frør seg, så ikke luk vekk bladrosettene du ser rundt planten. Bare tynn ut litt hvis det er for mange.
Det finnes stokkroser med enkle blomster…

 

… og med fylte. Dette er broderens stokkrose plantet i en stor potte.
Stokkrosene har lett for å velte, så de trenger litt støtte. Jeg synes de gjør seg best hvis de plantes inn mot en vegg eller et gjerde. Sett de gjerne i full sol og sørg for at jorden er godt drenert.
Ulempen med stokkroser er at de lett får roserust. Bladene blir da gule og stygge. Det beste er å fjerne angrepne blader med en gang du oppdager problemet og kaste bladene i søpla.
Her ser du hvordan bladene kan bli
Blå kuletistel (Echinops bannaticus) H6
Og så fra det romantiske og over til det stikkende, tøffe – nemlig blå kuletistel. Bladene er piggete og hele planten ser nærmest litt avskrekkende ut. Jeg liker den likevel og synes den er vel verdt sin plass i hagen, enten helt bakerst i blomsterbedet eller stående for seg selv. Ønsker du et litt annerledes preg i hagen din kan du kanskje forsøke å plante den sammen med prydgress? Vaiende og silkemykt gress, kombinert med stikkete kuler må da bli spennende…
Blå kuletistel ruver veldig godt i bedet
Planten kan bli halvannen meter høy og det er de fine kulene på toppen som gjør at jeg liker den så godt. Sorten ‘Taplow Blue’ har en klar blå farge.
En skikkelig bie- og sommerfuglmagnet
Blomstene står lenge utover høsten med fine blomsterstander og er gode å plukke inn i buketten. Planten trives i full sol og tåler tørre perioder godt. Den kan deles, men selvsår seg også. Vil du plante flere så gjør det med halvannen meters mellomrom.
Det er viktig å være oppmerksom på spredningsrisikoen for andre typer kuletistel, for eksempel Echinops spaerocaphalus.
Det finnes mange andre høyreiste høststauder også, som for eksempel solbrud, nøkketunge og ridderspore. Du kan finne inspirasjon i disse blogginnleggene om stauder i blått, rosa og gult.
Er det stusselig i hagen din nå så får du komme opp med en bedre plan til neste år 🙂

 

1 Comment

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website