La humla suse

La humla suse

La humla suse

Det er noe eget med de varme, stille dagene sist i juli. Min ferie er på hell, det er meldt litt regn, og jeg skal bruke de siste feriedagene til å lukte på sommeren, suge inn fuglekvitter og humlesus og kjenne på den intense solvarmen. Jeg skal ikke bekymre meg for tørkerammede bønder, brunsvidde plener eller stauder som blomstrer av så alt for tidlig. Inntørkede prydbusker og jord som støver angår ikke meg akkurat nå. Jeg vil heller konsentrere meg om mine sensommerblomstrende humlefavoritter.
En av de aller fineste staudene akkurat nå er purpursolhatt (Echinacea purpurea). Det kan ta noen år før du får en fin bestand, men den er så absolutt verdt å vente på. Denne stauden blir ca en meter høy og er fin å plukke inn. Planter du den i lett og godt drenert jord vil den trives godt, og den tåler både sol og halvskygge. Den er ikke av de aller mest hardføre, men klarer seg i alle fall til H5. Jeg liker denne stauden veldig godt og det gjør tydeligvis humlene også. De surrer fredelig omkring på den store knappen i midten, som blir ekstra fremtredende når de fullvokste kronbladene begynner å vende nedover.
Purpursolhatt er en humlefavoritt.
Har du lyst til å se et virkelig vakkert bed med purpursolhatt kan du legge turen innom Botanisk hage i Oslo, hvis du er på de kanter.

Også storhjortetrøsten (Eupatorium purpureum) er en humlefavoritt. Hele to og en halv meter blir denne kraftkaren av en staude, så den bør stå helt bakerst i bedet eller brukes som solitærplante for seg selv. Jeg vet ikke om denne stauden er så utbredt rundt om i hagene, men vi gartnere bruker den nærmest som et alternativ til busker, ettersom den gir så god skjerming. Den greier seg til H6 og trives ellers med de samme forholdene som purpursolhatten. Kanskje er det den gode duften som lokker humlene til akkurat denne?
Storhjortetrøst – en av de aller høyeste staudene som finnes i Norge.

 

Både humler og sommerfugler tas vel imot, men hvor er hjorten?
Ingen tvil om at mange insekter lar seg lokke mot knallgult. Kanskje derfor det er så yrende liv rundt kransvakkerøye (Coreopsis verticillata)? Det grasiøse bladverket minner om dill og denne stauden får et utrolig blomsterflor. Ca en halv meter høy og lett å lykkes med, så lenge den får full sol og en godt drenert vokseplass. Herdig til H5/H6.
Kransvakkerøye med matchende humle 🙂
Hos meg er kransvakkerøye også den sensommerstauden som tiltrekker flest sommerfugler. Jeg kan bare sitte å vente litt så kommer de skjønneste skapninger flygende.
En blåvinge eller to gjør sommerfølelsen komplett.
Har du gressløk i urtebedet ditt har du kanskje lagt merke til at den er populær når den blomstrer? Like attraktiv om ikke mer er ulike kantløk (Allium senescens). Ypperlig som, ja nettopp, kantplante ettersom den ikke blir mer en 25 cm og danner kompakte fine tuer. På bildet under ser du en hvit variant, men de finnes også i rosalilla, som vanlig gressløk.
Kantløk – Allium senescens subsp. montanum
Og før jeg går tilbake til soling og slaraffenliv må jeg ta med blå kuletistel (Ecinops bannaticus). Piggete, kulerund og høyreist humlemagnet. Jeg har skrevet om den tidligere, men med god grunn:-) Det må jo ha vært et toppår får denne ettersom den trives i full sol og er temmelig tørketålende. En tøffing dette altså, som greier seg til H6 og kan stå i ro i mange år uten deling eller omplanting.
Blå kuletistel ‘Taplow Blue’ – humle- og bievennlig selv om den ser tøff ut.

 

Høyreist og råtøff.
Heldigvis har det blitt mer fokus på humler og bier de siste årene og den viktige rollen de har som pollinatorer. I Norge finnes det 34 humlearter og de skal vi ta godt vare på. De ulike humlene kan du lese mer om her og jeg lover – jeg skal aldri mer fange humler i fyrstikkeske og riste for å få den morsomme lyden. Dårlig samvittighet fra barndommen fortsatt, kjenner jeg. Kanskje jeg skal bruke de siste feriedagene på å bygge et insektshotell!

 

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website