Jordskokk – en superknoll!

Jordskokk – en superknoll!

Jordskokk – en superknoll!

De siste fem årene har jeg dyrket jordskokk (Helianthus tuberosus) i hagen min, og det er ikke uten grunn. Ikke bare elsker jeg å bruke jordskokk i matlagingen – blomstene om høsten gir også en skikkelig humørboost. Se bare her…
Jordskokkblomster – ligner på solsikker, men med litt mindre blomsterhode.
Synes du blomstene ligner på solsikker så stemmer nok det. Jordskokk er nemlig i solsikkeslekta og blir like høyreiste. Mine jordskokker er nå et par meter høye og tar all plass i den ene pallekarmen. Jeg har jordskokk andre steder i hagen også, men det er etterlatenskaper etter tidligere avlinger. Blir det liggende igjen en knoll, kommer det nemlig stadig mer jordskokk.
Men for å ta det fra starten. Vil du dyrke jordskokk må du skaffe deg jordskokkknoller. Det er ikke greit å putte jordskokker fra matbutikken i jorda, på samme måte som du heller ikke skal bruke potet fra matbutikken som settepotet. Det fungerer kanskje rent dyrkningsmessig, men det er fare for at du sprer sykdommer, dersom knollene er importert fra utlandet. Derav lovforbud!  Spør heller på ditt lokale hagesenter eller tigg noen knoller av andre hagegale. Jeg vet også at det om våren har vært mulig å kjøpe knoller her. Be om råd om hvilke sorter som egner seg der du bor. Hva som passer har sammenheng med temperatur, daglengde, varighet av sesong og så videre.
Knollene putter du 10-12 cm ned i jorda med 25-40 cm avstand. Ønsker du å lage fine rader lager du litt større avstand mellom radene. Jeg lager ikke rader, men fjerner bare noen knoller der jeg ser at det kommer opp for tett.
Fjorårets avling i Botanisk hage i Oslo. Dekorativ høsthekk!
Jordskokken tåler det meste, men er lettest å høste hvis du har plassert den i kompostholdig og lett jord. Vann hvis det blir knusktørt, gjødsle en gang eller to i løpet av sesongen, og så er det bare å vente på at de hurtigvoksende stenglene skal vise seg. Luk litt i starten, men når planten først har begynt å spire så tåler den litt ugress uten å ta skade. Du kan godt hyppe litt, slik du gjør med potet. Det vil si at du legger jorda godt opp rundt plantene, slik at de etter hvert blir stående i en opphøyd rille. Jeg gidder ikke det, men så har jeg jo ikke noe mål om å få maksimal avling heller.
Når riset, det vil si bladverket, har fått sin første frostnatt visner det, og du kan sette i gang med å høste. Da bruker du rett og slett et greip og vender jorda slik at knollene kommer opp. Kjempegøy! Skal du ikke bruke alt med en gang klarer knollene seg bedre i jord enn i kjøleskapet, synes jeg. De tar ikke skade av frost og kan høstes gjennom hele vinteren hvis det ikke er tele i bakken. Du kan også spise knollene om våren, hvis du ikke vil at de skal gi opphav til enda flere jordskokker. Lettere blir det rett og slett ikke.
Gleder meg til årets avling er høsteklar!
Jeg har lest at navnet jordskokk kommer av at knollene smaker som artisjokker – det vil si en slags underjordisk artisjokk. Jeg synes vel likevel smaken er mildere og mer nøtteaktig. Uansett, god er den!
Jordkokk kan være litt vanskelig å skrelle, ettersom noen sorter er ganske så knudrete. Det kan derfor være lurt å koke den først og skrape skallet av etterpå. Eller du kan skrubbe bort jorda og spise de med skallet på. Du får verdens beste jordskokkpuré hvis du skreller og koker knollene møre og kjører dem i en blender med fløte, smør, salt og pepper. Eller du kan skive knollene tynt og frityrsteke dem. Med litt salt på toppen blir det kjempegode chips. Eller du kan bake dem, lage suppe på dem med en dæsj trøffelolje, eller bruke de rå i salaten. Pass bare på at du drypper litt sitron over ferdig skrelte jordskokker, slik at de ikke blir brune.
Så nå nyter jeg blomsterprakten og satset på at tørkesommeren ikke har ødelagt årets avling. Ettersom knollene vokser mye om høsten skal jeg smøre meg med tålmodighet en måneds tid til før greipet stikkes i jorda. Gleder meg!

 

 

 

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website