Klatrehortensia – en suveren og bittelitt skummel klatrer

Klatrehortensia – en suveren og bittelitt skummel klatrer

Klatrehortensia – en suveren og bittelitt skummel klatrer

Jeg husker første gang jeg så en klatrehortensia (Hydrangea anomala ssp. petiolaris) dekke veggen på et gammelt murhus i Oslo, Hva i all verden er det der, tenkte jeg. Noe slikt finnes garantert ikke i Trondheim, der jeg kommer fra. Men det gjør det nok, for klatrehortensia greier seg fint i herdighetssone H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Når gamle hus får et dekke av grønt, blir inntrykket straks mykt og romantisk. Og har arkitekten dummet seg ut, kan klatreplanter være med på å skjule det du ikke er helt fornøyd med.

Uansett, det er noe med den overveldende blomstringen. Tett i tett med store, hvite skjermer fra bunn til topp. Om vinteren er blomsterstandene vakre med rim på, så det er ingen grunn til at de skal fjernes. De kraftige grønne bladene er også dekorative og de blir helt gule om høsten. Greinene er kanelbrune og begynner etter hvert å flasse av i barken. Jeg synes de er fine oppetter husveggen, når vekstformen kommer klart frem.
Blomstene kan ha en diameter på hele 25 cm
Ser du nærmere etter på undersiden av planten oppdager du at hver grein sender ut en liten hærskare av små hefterøtter, som finner veien inn i nærmest ethvert underlag.  I begynnelsen må du hjelpe den litt slik at greinene kommer tett inn til underlaget, men etter hvert fester den seg fint på egen hånd.

Får den stå i fred blir den opp til syv meter høy og kanskje dobbelt så bred. I tillegg bygger den en del i tykkelse, det vil si ut fra selve underlaget. Klatrehortensia kan være litt treg i starten, så den trenger gjerne et par år før den etablerer seg og virkelig skyter fart. Likevel er dette ingen villstyring, slik som andre klatreplanter lett kan være.

Klatrehortensia  er super å bruke som bunndekker også. Har du for eksempel en litt vanskelig skråning kan du plante den med et par-tre meters mellomrom. Du vil da etter hvert få et et blomstrende teppe, som holder ugresset unna. Det samme gjelder hvis du har et område som er utsatt for erosjon, og som du ikke helt vet hva du skal gjøre med. Har du en naken fjellvegg du ønsker å kle er klatrehortensia et godt alternativ der også.
Klatrehortensia er ganske fordringsløs så lenge den har tilgang på vann. Røttene er dype, så etter den første tiden er det egentlig ingen grunn til å bekymre seg for vanning. Likevel, drenering er nødvendig – ingen planter liker å stå i vann hele tiden. Ideelt sett bør den ha næringsrik og kalkfattig jord. Klatrehortensia tåler skygge også, selv om det da kan bli litt færre blomster.
Det er ikke nødvendig å beskjære klatrehortensia hvis du har god nok plass til å la den vokse fritt. Ønsker du å holde den under kontroll kan du korte inn sidegreinene og stusse den i toppen om våren. Blomstene kommer på skuddene fra året før, så klipper du de nye skuddene helt bort, så går det på bekostning av neste års blomstring.
Og hva er det da som kan være skummelt med klatrehortensiaen? Vel, den er kanskje ikke husveggens beste venn. Når du eventuelt skal fjerne klatrehortensiaen kommer du til å se små merker etter hefterøttene. De er ikke like vanskelige å fjerne som etter klatreplanter med sugeskåler, men likevel… Planter du klatreplanter inntil husveggen kan du se det positive i det og tenke at klatreplantene er med på å beskytte husveggen mot vær og vind, og det er i og for seg riktig. Likevel må du ikke glemme at et tett bladverk rett på veggen gjør at det samler seg fukt bak bladverket, noe som over tid kan føre til svertesopp og råte. Har du klatreplanter på solveggen så vil nok fukten i større grad fordampe, men på skyggesiden kan det nok bli et problem, selv om mye antagelig vil tørke opp etter løvfall.
Dessuten ser du ikke så lett vedlikeholdsbehovet når veggen er dekket. Og jeg lover deg, du har ikke lyst til å rive ned hele planten. Selv om du oppdager at veggen trenger et malingstrøk, så kommer du antagelig til å utsette det i det lengste.
Et lite problem til er tyngden av selve planten. En gammel, uklippet  klatrehortensia blir diger, og dermed også tung. Det er derfor fare for at den trekker med seg mørtel og mur i fallet, dersom den vokser på gammel mur og du ikke følger med.
Et lite råd til slutt som er generelt når det gjelder klatreplanter. Plant gjerne ved espalier, som kan løsnes fra veggen og legges ned på bakken med planten på, når du skal vedlikeholde veggen. Da slipper du å klippe planten helt ned. Ikke så aktuelt for klatrehortensia, men for klatreplanter som ikke har så grove greiner.
Og du, det er en grunn til at det ligger dreneringspukk inntil husveggen. Ikke fjern pukken og erstatt den med jord. Plant heller litt ut fra husveggen og hjelp planten inn mot veggen inntil den har blitt stor nok.

 

 

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website