Luk nå – kos etterpå…

Luk nå – kos etterpå…

Luk nå – kos etterpå…

Jeg vet det er gørr, men en aldri så liten innsats nå gjør at du kan krype inn under pleddet og finne frem tekoppen med god samvittighet senere. Her kan du lese litt om ulike ugress, hvordan de sprer seg og ikke minst, få mine luketips.
Først et lite lynkurs om ugress, det vil si planter som vokser på feil sted og som du ikke ønsker skal være der de vokser. Det er ikke sikkert at ugress for meg er det samme som ugress for deg, vet du:-)
Du vet at vi skiller mellom ettårig frøugress, flerårig frøugress og rotugress? Ugresset kan deles inn i flere grupper også, men det skal jeg ikke kjede deg med her. Likevel er det viktig å vite litt om hvordan ulike ugress sprer seg, slik at du kan sette inn riktig tiltak.
Frøugress har som oftest en enorm frøproduksjon. Balderbrå (Matricaria inodora) produserer for eksempel 250 000 frø pr. plante i løpet av en sommer. Det er mye ugress! Heldigvis spirer ikke alt, men det sier noe om viktigheten av å fjerne frøugress før det rekker å blomstre og sette nye frø. Mye av frøugresset dør, med rot og det hele om høsten, og disse er det ingen vits i å gjøre noe med nå. De har allerede spredd frøene sine og lukejobben må gjøres neste år. Det gjelder for eksempel kvassdå (Galeopsis tetrahit), som du ser på bildet under.

Men så er det noen frøugress som er det vi kaller vinterettårige. Disse kan overvintre og setter frø tidlig på våren. Ett eksempel på slikt ugress er vassarve (Stellaria media). Dette ugresset legger seg som et tett teppe i bedene hvis det er fuktig, og jeg vil absolutt anbefale at du fjerner det nå, slik at du slipper stress til våren. Lett å luke med lite røtter. Slik ser vassarven ut.
Foto: E. Fløistad, NIBIO
Så har vi flerårig frøugress. De står på samme sted år etter år og pumper ut ugressfrø. Verstingen her er burot. Stygg og allergifremkallende, så gå gjerne ut og ta knekken på den nå. Rota er diger så her må du bruke litt krefter. Klipp den først ned, og så kan du grave opp rota eller få utløp for litt aggresjon ved å knuse  rota med for eksempel et spett.
Foto: E. Fløistad, NIBIO
Det samme gjelder løvetann. Den kommer tilbake på samme sted, så få den opp med den gulrotlignende rota og det hele.

Rotugress er flerårige og sprer seg ved hjelp av utløpere, stengler eller røtter. Disse kan ligge oppå bakken (som hos jordbær) eller langt nedi jorda. Jeg synes de verste er de som har røttene nedi jorda og mine hovedfiender er skvallerkål (Aegopodium podagraria), brennesle (Urtica dioica) og kveke (Elytriga repens). Jeg har også et meget anstrengt forhold til vindel (Convolvulvus arvensis), du vet de plantene som slynger seg opp i busker og stauder og egentlig har søte, hvite blomster? Et mareritt som må lukes og lukes for at de ikke skal ta kverken på plantene rundt.

Og den verste av de alle er kjerringrokk (Equisetum arvense) – den har jeg luket i 15 år i et av staudebedene mine og den er der fortsatt! Sorte, usynlige, dype røtter og spredning med sporer i tillegg. Stønn!
Foto: E. Fløistad, NIBIO
Har du veldig mye ugress  på et område som du senere har tenkt å beplante, kan det tenkes at du må sprøyte. Bruker du Roundup kan det være greit å sprøyte en gang om høsten og så en gang om våren, når veksten har kommet i gang. Har du ikke noe til overs for sprøytemidler kan flamming og bruk av dampmaskiner være aktuelt, men det er vel noe de færreste privatpersoner har tenkt å investere i. Området kan også dekkes med tykk, lystett plast et par år hvis du har tid til å vente på det. Hvis ikke er alternativet altså luking. Luking er også eneste alternativ mellom busker og stauder, som ellers vil ta skade av sprøytemidler, salt, eddik og alt det andre folk tar i bruk.
Når jeg luker i bedene, og det gjør jeg mye, bruker jeg kun ett redskap og det er dette.

Dette er rett og slett et stort og kanskje uvanlig langt lukejern, som jeg kommer godt ned i jorda med. Det er solid, ingen fare for at det bøyer seg og spissen foran kan slipes slik at det holder seg skarpt. Ingen liten rake, liten spade, skyfle eller hva det nå er alt sammen – kun denne. Jeg vender ikke unødvendig på jorda – da risikerer jeg bare at ugressfrø som ligger noen cm nede kommer opp til jordoverflaten og begynner å spire.
Når jeg luker fjerner jeg absolutt alt ugress, både over bakken og ikke minst under bakken. Alle røtter skal opp, så godt det lar seg gjøre, ellers er det nesten ingen vits. Hver gang rotugresset dukker opp fjerner jeg det på nytt. Til slutt blir det så utarmet og svakt at det forsvinner og da er seieren endelig min – juhuu!
Begynner du å hakke i rotugresset vil du bare få en ny plante for hver stengelbit du har hakket opp. Bruk derfor heller lukejernet, løsne jorda og følg etter røttene som kommer ut fra planten.

Er det rotugress som har filtrert seg inn i staudene, graver jeg opp stauden, fjerner jord slik at jeg ser ugressrøttene (kanskje til og med skyller bort jorda) og trekker ut ugresset før jeg putter stauden i bakken igjen.
Synes du jeg høres klin gær’n ut? Det stemmer. Men når jeg gjør det på denne måten holder det gjerne å luke tre ganger i løpet av sesongen, når ugresset har kommet under kontroll. Vår, sommer og høstluking. Derfor luker jeg nå, samtidig med at jeg deler stauder, legger løk og kanskje ordner litt med løvet. Kos det også.
Ønsker du heller å spise ugresset kan du få ideer i dette blogginnlegget. Du kan også redusere problemet med å plante bunndekkende stauder, noe du kan lese om i dette blogginnlegget.
Og du har kanskje lagt merke til at jeg ikke har tatt alle bildene i dette innlegget selv? Noen er hentet fra NIBIOs plantevernleksikon som du finner her. Der kan du finne opplysninger om alle ugressene våre.

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website