Velkommen inn meitemark

Velkommen inn meitemark

Velkommen inn meitemark

Det skjer lite i hagen akkurat nå, og da kan det være like greit å konsentrere seg om det som kan skje inne. Hvorfor ikke benytte vinteren til å lage litt deilig, fet jord?  Kaffegrut og annet avfall kan nemlig forvandles til jord innendørs ved hjelp av meitemark.  Og nei, marken stikker ikke av hvis den trives, så du kan like gjerne plassere en yrende meitemarkkompost under senga som på kjøkkenbenken.
For å bygge en markkompost trenger du tre like store bøtter med rette vegger og et lokk. Disse bør ikke være gjennomsiktige, ettersom marken trives best i mørket. Størrelsen på bøttene avhenger av hvor god plass du har.
Den nederste bøtten skal være tett og skal samle opp avrenning fra komposten, også kalt kompostjuice. Legg en stein eller lignende i bunnen av den tette bøtten slik at det blir et lite mellomrom opp til neste bøtte.
I den neste bøtten må du bore små hull med 5-10 cm mellomrom i bunnen og rundt om på sidene. Det letteste er å bruke en drill og størrelsen på boret bør være ca. 5 mm. Dette er for at marken skal få godt med luft. Den hullete bøtten settes så oppi den nederste, tette bøtten.
Det må borres små hull under og rundt hele bøtta for at marken skal få luft…
Nederst i den hullete bøtten legges et tynt lag avispapir som fuktes med en dusjflaske. Oppå avispapiret legger du en liten koloni mark sammen med litt jord og for eksempel en epleskrott. Den beste kompostmarken er den røde, stripete marken Red Wiggler (Eisenia fetida). Denne kan du kjøpe på nett eller i forretninger som selger mark til sportsfiskere.
På toppen legger du også oppstrimlet avispapir slik at marken ikke blir så forstyrret av lyset når lokket åpnes. Så setter du på lokket og plasserer markkomposten et sted der det ikke er direkte sol, i en temperatur på 15-25 grader.
Josefine har pyntet bøtten så den ser riktig så delikat ut der den står 🙂
Når komposten er nyetablert trenger marken noen uker på å trives, og det er viktig at den ikke overfores. En epleskrott i ny og ne er tilstrekkelig. Når marken for alvor setter i gang med å spise er det en tommelfingerregel at marken kan spise sin egen kroppsvekt hver dag. Hvor mye du skal legge i komposten avhenger derfor av størrelsen på kompostbeholderen og antallet mark. Tar du en titt oppi bøtta vil du få et inntrykk av hvor mye av det du har puttet oppi som faktisk er spist og omdannet til jord. Er du i tvil er det bedre å gi marken for lite mat enn for mye. Ettersom marken ikke er så nøye på foringstider og mengde kan du reise på ferie i 3-4 uker og likevel komme tilbake til en livlig kompost.
For å lage god jord skal marken mates både med det som kalles brunt og grønt avfall. Brunt avfall er rikt på karbon og det kan være oppklippet avispapir, eggekartong, løv, dorullkjerner osv. Når vi forer marken med dette hindrer vi samtidig at komposten blir for våt og kompakt, noe som både kan gi lukt og ta knekken på marken. Grønt avfall er rikt på nitrogen og det finner vi i frukt og grønt. Det beste resultatet får vi dersom vi mater komposten med 2 deler grønt avfall til 1 del brunt avfall. Husk at alt avfallet bør deles opp i små biter.
Mark er ikke ekkelt, bare nyttig 🙂
Ettersom komposten skal stå inne er det alfa og omega at den ikke begynner å lukte eller blir hjemstedet for fluer. Putt derfor aldri muggen mat, kjøtt, fisk, skalldyr, melkeprodukter eller citrusfrukt i komposten. Du bør også sørge for at komposten ikke blir for våt ved at du løpende balanserer med brunt avfall.
Når bøtte nummer to etter hvert har blitt ¾ full av jord, er det på tide å tenke på å gi marken et nytt hjem. Du kan da helle jorda ut på en presenning og plukke ut marken. Et rensligere alternativ for den som ikke er så begeistret for selve marken er å sette bøtte nummer tre oppi bøtte nummer to. Denne skal være gjennomhullet på samme måte. Oppi legger man litt jord og avfall. Etter et par uker vil marken ha krøpet opp gjennom hullene og inntatt sin nye bolig, slik at du kan benytte all den fine jorda som er i bøtte nummer to.
Kompostjuicen som etterhvert siver ut i bunnen av den nederste bøtta er super, flytende plantegjødsel. Denne helles av og kan oppbevares i flere måneder i romtemperatur i en flaske med skrukork. Juicen er konsentrert og sterk, så må den blandes ut med 9 deler vann til 1 del juice. Selve kompostjorda er også veldig næringsrik og må blandes godt inn i den jorda du allerede har.
Fin jord for frodige planter.
I forbindelse med en artikkel jeg skrev for Norsk Hagetidend besøkte jeg Siri Mittet, som driver Gruten AS. Hennes kongstanke er at all den kaffegruten som ellers går til spille ikke bare kan brukes i såpeproduksjon og som kroppsskrubb, men også kan være er en viktig ingrediens i en livlig markkompost.
− Kaffegrut inneholder både nitrogen, fettstoffer og mineraler og er med på å gi markkomposten en skikkelig kraftinnsprøyting, forklarer Siri. − Gruten gjør at omdanningen til jord går enda fortere og at marken formerer seg raskt. For at miljøet i komposten ikke skal bli for surt bør innholdet av kaffegrut ikke overstige 30-40 prosent. Jeg foretrekker å bruke økologisk kaffegrut, men all slags grut kan brukes så lenge den ikke er for våt. Med tanke på at det bare i Oslo produseres 10 tonn kaffegrut pr. dag så bør mange flere nyttiggjøre seg denne ressursen, fremholder hun.
Siri Mittet brenner for bruk av kaffegrut.
Etablerer du en markkompost har du ikke bare bidratt til miljøet og fått verdens mest fruktbare jord, kanskje har du også fått noen små venner du vil lære å sette stor pris på.
Lyst til å lære mer? Gruten AS holder kurs i Oslo og hjelper deg i gang med markkomposten. Sjekk ut hjemmesiden her. Du kan også stille spørsmål og dele erfaringer på norske og utenlandske grupper på Facebook (Meitemarkkompostering, Red Worm Composting og Grønare kvardag)
Det yrer i meitemarkkomposten!
Lykke til!

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website