Ming aralia – det visste jeg ikke!

Ming aralia – det visste jeg ikke!

Ming aralia – det visste jeg ikke!

Jeg innrømmer det – jeg er en impulshandler når det gjelder inneplanter. Den var fin – den tar jeg! For et par år siden var jeg innom hos Plantasjen, og der dukket det opp en plante som var merket Polyscias Ming. Aldri hørt om, tenkte jeg, men ettersom det var angitt at den trengte lite lys slo jeg til. Jeg føler at det er størst plantebehov litt inn i rommet og er egentlig ikke et vinduspostmenneske. Det skyldes kanskje at jeg reiser mye og med ustabil vanning vil planter i direkte sollys tørke ut og dø før jeg har fått sukk for meg. Men tilbake til saken.  Slik ser planten ut…
Ming Aralia eller Polyscias fruticosa
Jeg fant ingenting om denne planten verken i mine mange bøker eller på noen norske nettsider. Men etter litt leting fikk jeg napp. Plantens riktige navn er Polyscias fruticosa, men den går vanligvis under navnet Ming Aralia.
Hos meg har planten vært plassert temmelig mørkt, og har kun fått en skvett vann i ny og ne. Likevel trives den som bare det. Av og til har det falt av et gulnet blad, men jeg antar at med litt jevnere vanning hadde jeg unngått det. Det beste er nok å dyppe den i en bøtte med vann og la den suge frem til det slutter å boble og så gjenta dette en gang i uka. Jeg har nå skjønt at Ming Araliaen er varmekjær og liker høy luftfuktighet, så dette er nok en plante som rett og slett vil trives godt på badet.
Vanligvis liker planter å få en litt større potte etter hvert. Jeg har ikke pottet om min, og har nå lest at dette er en plante som faktisk liker at røttene har det trangt. Pass bare på at potteskjuleren er tung nok slik at ikke hele planten velter.
Bladene er mørkegrønne og minner om persille. Det gir hele planten et luftig og frodig inntrykk.  Plassert sammen med planter med glatte blader kommer den til sin fulle rett. På bildet under har jeg prøveplassert den sammen med fredslilje (Spathiphyllum wallisii) og elefantøre (Alocasia amazonica).
Ming Aralia, fredslilje og elefantøre i skjønn forening.
Min har aldri blitt dusjet eller fått gjødning, men det er likevel ikke noe tegn til sykdom på bladverket. Kanskje er det bare flaks, eller så er dette en plante som er veldig grei å ha med å gjøre.
Greinene vokser opprett, noe som betyr at den ikke tar så stor plass, selv om den blir høy. Etter hvert blir greinene vedaktige slik at hele planten minner om et lite tre. Jeg har funnet flere eksempler på at Ming Araleaen har blitt bonsai-klippet, nettopp på grunn av de fine stammene, se for eksempel her. 
Ming Aralia med fine stammer og nye skudd fra basis.
Jeg ser at planten min skyter fint fra bunnen, noe som betyr at den kan klippes i toppen hvis man ikke liker å se stammene nederst. Våren er det beste tidspunktet for frisering. Det som klippes av kan brukes som stiklinger og settes i litt fuktig jord.
Her ser du hvordan den skyter i toppen. Klipp rett under det lysegrønne og du har en fin stikling.
Mange muligheter her altså. Jeg er imidlertid veldig fornøyd med min akkurat slik den er 🙂
Vær OBS på at planten er giftig og uegnet som garnityr, selv om den ser fristende ut. Hvis du vil lese om andre stueplanter som klarer seg med lite lys, kan du lese hva jeg har skrevet her.

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website