Parkslirekne – har du det?

Parkslirekne – har du det?

Parkslirekne – har du det?

I så fall skal du vite at parkslirekne (Reynoutria japonica tidl. Fallopia japonica) virkelig er noe av det verste du kan ha i hagen din. Ikke fordi den er en stygg plante, slett ikke, men rett og slett fordi den tar knekken på alt annet i nærheten og er uhyre vanskelig å bli kvitt. Jeg kom over et velvoksent eksemplar på jobb denne uka og da slo det meg – mange vet jo rett og slett ikke hvordan denne planten ser ut. Ikke rart den får vokse i fred da! Lov meg at du tar en titt i hagen og tar grep hvis du ser denne. Den er nå to-tre meter høy, så det burde ikke være vanskelig. Får du øye på den i vegkanten så send en mail til natur- og idrettsavdelingen i kommunen der du bor. Den er nemlig svartelistet og mange kommuner har en tiltaksplan mot dette. Slik ser den altså ut.
Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne ligner på hverandre, men de er like ille hele gjengen.
Parkslirekne ligner egentlig litt på bambus og mange synes rett og slett den er veldig flott. Den ble hentet til Norge som hageplante for mer enn hundre år siden, men det viste seg raskt at dette var et dårlig påfunn. Om høsten legger bladverket seg som et lokk over andre planter. I tillegg skiller den visstnok ut spirehemmende kjemiske stoffer som påvirker plantene rundt. Selve tuen utvider seg med ca en halv meter i året, så det er klart at dette fort blir uhåndterbart.

Parkslirekne sprer seg ikke med frø, men det er selve jordstenglene som er problemet. En bit på størrelse med en negl eller ca 5 gram er tilstrekkelig til at en ny plante utvikler seg. Røttene går mange meter ned i jorda og strekker seg også langt ut til sidene fra morplanten. Vær derfor obs når du luker i nærheten – dette skal nemlig ikke i komposten – da har du det gående der også, og risikerer ytterligere spredning.
Slik ser røttene ut…
Foto A.K. Holm/Nibio
Så hvordan kan du bli kvitt dette, da? Du greier ikke å fjerne røtter som går mange meter ned i bakken med vanlig luking.  Det du kan gjøre er å fjerne hvert eneste skudd så snart det dukker opp av jorda og så fortsette med det en ti års tid. Jeg tuller ikke – så lang tid kan det faktisk ta! Det du fjerner håndteres som spesialavfall og du kan levere det til destruksjon på gjenvinningsanlegg. Du kan også tørke eller brenne  avfallet selv.
Alternativt må du inn med sprøytemidler. Om våren kommer det skudd som ligner asparges. Disse kutter du, venter til det kommer litt friskt bladverk og så sprøyter du. Virkningen viser seg etter et par ukers tid, og kommer det nye skudd så må du sprøyte igjen (og igjen).
Hvis området der det er parkslirekne ikke er for stort, kan du vurdere å dekke med tykk, sort plastduk (minimum 1,5 mm) før skuddene kommer om våren. Plastduken må gå langt utenfor det området der du har sett plantene, nettopp fordi rotsystemet er så vidt. Vanlig barkduk holder ikke, da vil skuddene bare lage hull og vokse igjennom. Du må også følge med nøye på utsiden av plasten slik at du er sikker på at den ikke finner veien ut der.
Foto: A.K. Holm/Nibio
Synes du det høres strevsomt ut? Ja, det er det, men tar du ikke grep blir det bare verre og verre. Vil du vite mer kan du lese fra Plantevernleksikonet her.
Jeg leste forresten et innlegg om de mange fortreffelige egenskapene denne verstingen har. Den kan wokes, spises som rabarbra, brukes i pai og jeg vet ikke hva. Fikk nærmest inntrykk av at hvis vi frislipper denne vil verdens matvaresituasjon over tid endre seg. Ikke vet jeg,  i min hage slipper den  i hvert fall  ikke inn – enn så lenge…

 

 

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website