Rødkvann – vakker fra A til Å

Rødkvann – vakker fra A til Å

Rødkvann – vakker fra A til Å

Enkelte planter er vakre gjennom hele livsløpet, og rødkvann (Angelica gigas) er en av dem. Fra frøet puttes i jorda og frem til de samles om høsten kan man bare nyte utviklingen hos denne storvokste, tøffe kurvplanten. Knoppen nærmest bryter seg ut og strutter av livskraft frem til blomsten går i frø og danner flotte frøstander.

Kvann har vært kjent her i Norge siden vikingtiden, og er faktisk en av de få urtene som har blitt eksportert fra Norge til Europa. Kvann har vært brukt både som medisinplante og grønnsak og var tidligere et must på enhver gård. Ettersom planten inneholder mye C-vitamin har den angivelig vært med på å forebygge skjørbuk både hos samer og inuitter, uten at det er noe jeg kan innestå for. Er du interessert i kvannens helsebringende effekt kan du lese mer hos Urtekilden

Jeg, som opprinnelig er jurist, har bitt meg fast i at det faktisk var forbudt ved lov å stjele annen manns kvann.  I tillegg slapp man ikke unna sin straff selv om man ble fratatt klærne og banket opp i gjerningsøyeblikket. Det sier vel kanskje litt om forholdene på den tiden. Hos meg blir man verken fratatt klærne eller banket opp om man stjeler kvann – bare nesten,,,
Når det gjelder rødkvann er det prydverdien som er det viktige. I tillegg er den en fantastisk humlemagnet. Hos meg blir rødkvannen halvannen meter høy og blomstrer på sensommeren. Planten er i prinsippet toårig, det vil si at det tar minimum to år fra du sår til den kommer i blomst. Frøene bør såes ferske og trenger en kuldeperiode for å spire. Det beste er derfor å så om høsten, eller å la planten selvså seg.
Min rødkvann dukket ikke opp i år, så enten har frøene blitt fuglemat, eller så har noen – det vil si meg – vært for ivrige med lukinga i våres. Men se på bildene under fra forrige sesong. Da skjønner du hvorfor jeg skal skaffe meg nye frø i løpet av høsten…

Har du frø til rødkvann – ta gjerne kontakt med meg 🙂 Er du interessert i høsting og oppbevaring av frø kan du lese mer om det i dette blogginnlegget.

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website