Rogn – fra natur til hage

Rogn – fra natur til hage

Rogn – fra natur til hage

Jeg vet at rogn vokser vilt og finnes overalt, men her skal jeg gi deg noen gode grunner til at du også bør vurdere å plante rogn i hagen. Ikke bare vil et tuntre av rogn angivelig verne deg mot ondskap, men du vil også bli belønnet med vakre blomster, flotte bær og et yrende fugleliv.
Se bare her hvor søte blomstene er…
Blomstene dufter godt.
I august prydes rogna av små rød/oransje bærepler. Det er litt pussig, men rogna får massevis av bær annethvert år og mye mindre i mellomårene. Dette er synkront, så det er ikke noe vits i å lete etter gode rognebærtrær i nærheten, hvis det først er et dårlig år. 2017 er åpenbart et supert rognår.
Perfekte rognebær – klare for plukking.
Det botaniske navnet på rogn er Sorbus aucuparia. Aucuparia betyr faktisk fuglefanger. Bærene ble rett og slett brukt som åte når man skulle fange fugl, men vi kan vel kanskje nøye oss med å nyte fuglelivet? Fuglene elsker nemlig rognebær og det gjør jeg også. Jeg er faktisk så heldig at jeg har en venninne som lager rognebærgele til meg! Geleen er knall til vilt og ost og kan smaksettes med epler, konjakk, akevitt – i det hele tatt – mmm. Husk bare at bærene må fryses eller ha en frostnatt før du lager gele – da forsvinner mye av sursmaken og den gode aromaen kommer frem. Grunnopskrift på rognebærgele finner du her.
Rogna får også fine høstfarger på bladene, så den kan du glede deg over gjennom hele sesongen.
Vanlig rogn klarer seg helt til H8. Det vil si at den kan plantes på selv de kaldeste og mest forblåste steder. Der klimaet er godt kan rogna bli et tre på ti meter, men er den utsatt for mye vær og vind, blir den adskillig lavere og minner mer om en busk. Skal du plante rogn er sandrik, lett fuktig jord det beste, men den klarer seg i grunnen i alle jordtyper, så lenge den plantes lyst.
Fin form på denne, men vil du heller ha et tre med en enkelt stamme kan du fjerne sidestammer og de nederste grenene når treet er ungt.
En annen fordel med rogn er at den har en såkalt pålerot. Det betyr at rota vokser som ei gulrot rett nedover, noe som gjør at du enkelt kan plante andre vekster tett inn til rogna, uten å bli hindret av rotnettet.
Hvis du skal kjøpe rogn er ‘Sauherad E’ en god sort.Det finnes også en lavere, men ikke så hardfør sort som heter ‘Fastigiata’. Den har også litt mindre trekrone, noe som kan være en fordel i små hager.
På bildet under kan du se hvitrogn (Sorbus coehneana). Dette lille, grasiøse rognebærtreet blir bare to-tre meter høyt. De hvite bærene er ikke så populære blant fuglene, så de kan du ha glede av langt utover vinteren. Bladene blir knallrøde om høsten og den passer godt i samplanting med stauder og busker.

Et annet alternativ er det vakre treet rognasal (Sorbus hybrida), som har et litt annet bladverk enn vanlig rogn. Fint som tuntre eller hvis du har tenkt å lage deg en aldri så liten allé. Ta en kikk utenfor Colosseum kino i Oslo hvis du er i nærheten, så kan du se hvor flott en trerekke med rognasal faktisk kan være.
Rognasalen har kremhvite, duftende blomster i mai.
Spør deg for i hagesenteret for det utvikles stadig nye kultivarer. Jeg er sikker på at du finner en rognvariant som passer i din hage.

 

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website