Slik anlegger og følger du opp plenen

Slik anlegger og følger du opp plenen

Slik anlegger og følger du opp plenen

Planlegger du plen? Tenk deg i alle fall om en ekstra gang før du setter i gang. Ingenting er egentlig mer arbeidskrevende enn en plen, med tanke på klipping, gjødsling, vanning, kalking, raking, lufting og alt det andre som må til for at den skal bli slik den er avbildet på frøpakken. Et blomsterbed kan du med litt planlegging reise fra noen uker, men plenen? Tror ikke det…
Men altså – har du først bestemt deg for plen kreves litt tankeveriksomhet. Du må tenke gjennom hvor på tomta det er nok sol (er det ikke nok sol kan du gå rett til avsnittet om mose). Du må også tenke igjennom hva plenen skal brukes til. Valg av frøblanding avhenger av hvor mye slitasje plenen skal tåle. Barn som sparker fotball byr på mye større utfordringer enn en plen som bare skal være til pryd. Og før du leser videre – nei, du får ikke fine striper på plenen slik du ser på idrettsanlegg ved å stille gressklipperen på vekselvis lav og høy klippehøyde. Jeg har prøvd og det fører bare til en grønn og brunstripete plen ettersom de kortklipte områdene tørker ut.
Anlegg av plen
Det beste tidspunktet for å anlegge plen er om våren og om høsten. Midt på sommeren kan det lett bli for varmt og tørt. For at gresset skal vokse må det være over 10 grader så følg med på værmeldingen.
For at plenprosjektet skal bli vellykket er det alfa og omega at det er nok jord. Jeg anbefaler en jorddybde på 15-20 cm. Er det mindre jord vil gresset få korte røtter som fort tørker ut.
Så må du sjekke hva slags jord du har. Prøver du å anlegge plen på blåleire eller i sand er sjansen for å mislykkes overhengende. Har du tung leirjord må du fylle på sandholdig jord og torv i det øverste laget. Er jorda full av sand, kan du blande inn litt torv. Er det derimot sur torvjord du har, kan du blande inn sand- og leirjord. Kjøper du et lass jord fra den lokale leverandøren bør du spørre om jordblandingen er egnet til plen og sørg for all del for at den jorden du kjøper er fri for ugress.
Når jorda er på plass må du grovplanere – det vil si jevne ut underlaget. Det kan samtidig være lurt å blande inn litt naturgjødsel i det øverste jordlaget. Du kan godt bruke kugjødsel – 1m³ til 100m² plen. Noen sekker skulle da holde for de fleste av oss. Bland gjødselen inn i jorda med greip eller jordfreser og pass på at du får knust eventuelle harde klumper. Steiner som er større enn at de går mellom tennene på jernriva må fjernes, og det samme gjelder gresstuster og andre uhumskheter som måtte dukke opp.
Så skal jorda ‘sette seg’. Det betyr at den skal presses litt sammen. Du kan da bruke en valse. Denne får du leid på hagesenteret. Hvis plenen ikke skal bli så stor kan du tråkke over området med beina – fin familiesyssel. Har du overhodet ikke lyst til noen av delene kan du la området være i fred og håpe at et regnskyll gjør jobben, men ikke drøy så lenge at det begynner å komme opp ugress.
Så må du markere hvor du skal ha gresset. Merk opp med hyssing, et dryss med sand eller bruk hageslangen for å lage fine buer. Det er jo slett ikke gitt at plenen skal være firkantet som en fotballbane.
Nå skal du frem med riva og jevne ut hele området slik at det ikke er noen søkk og kuler. Rakinga vil gjøre at de øverste 5 mm blir løse og fine.
Så har tiden kommet for såing. Det går helt fint å så for hånd. Store viftebevegelser gir god spredning av frøene. Ikke så for tett, men følg anvisningen på pakken. Det er ikke slik at resultatet blir bedre hvis du kjører på med en masse frø. Så kan du rake over på tvers av de furene som frøene har dannet. Frøene vil da blande seg godt og du vil også få blandet de litt ned i jorda slik at de ikke tørker så lett ut.
Så må du i gang med valsa igjen eller tråkke rundt slik at overflaten blir fast og fin. Dropper du dette vil frøene tørke, blåse av sted eller forsvinne med regnet.
Deretter må du må vanne godt, men ikke la sprederen stå på slik at det blir store bekker og fordypninger med vann. Nøkkelen er å holde det passe fuktig inntil gresset har spirt og etablert seg og dette kan ta flere uker. Det er altså ingen god idé å så plen rett før man har tenkt seg på ferie.
Hvor mye som er passe kommer an på været. Jo mere sol og varme – jo mere vann. Stikk bokstavelig talt fingeren i jorda og sjekk hvor langt ned det er fuktig. En grov tommelfingerregel kan kanskje være en time med sprederen hver kveld, med mindre det bøtter ned.
Ikke trå på plenen med mindre du må. De små gresspirene er skjøre og blir lett ødelagt. Vent til gresset har blitt 7-8 cm høyt – da kan du klippe ned til 4-5 cm.
Frøblandinger
For at gressplenen skal bli mest mulig motstandsdyktig er det flere ulike gress som inngår i frøblandingen. I tillegg er det slik at ulike sorter gress har ulike egenskaper og egner seg til ulikt bruk. For privathager tilbys frøblandinger som består av rødsvingel, engrapp og engkvein. Innslaget av engrapp økes hvis man vil ha en mer slitesterk plen. Skal du etterså i skadde områder kan det være aktuelt å bruke en blanding som har et større innslag av raigress ettersom dette etablerer seg hurtig. I tillegg tilbys det blandinger som egner seg der jorda er mager, der det er skyggefullt, høyt til fjells og så videre. Det finnes til og med en frøblanding som nesten bare består av engrapp og som rett og slett heter Fotball. Poenget med å skrive litt om frøblandinger er rett og slett at du må tenke litt gjennom hva slags plen du vil ha og kjøpe den frøblandingen som passer hos deg. Det er mange gode produsenter og du kan se hva som tilbys på ditt lokale hagesenter.
Toppdressing
Skal plenen få optimale vekstforhold kan du påføre såkalt toppdressing om våren. Toppdressing er en jordblanding som legges utover plenen i et så tynt lag at gresset som allerede er der kan vokse igjennom. Legger du laget tykkere enn 2 cm må du belage deg på å så på nytt.
Toppdressing kan kjøpes ferdig eller du kan lage din egen, tilpasset den jordkvaliteten du har. Tenk da at du skal tilføre det du tror jorda mangler.
For ikke å komplisere dette for mye så bare tenk: jord + sand = toppdressing. Er du usikker kan du lage det slik:
2 deler sand – 1 del matjord – 1 del kompost eller naturgjødsel
Løs opp eventuelle klumper, spre blandingen utover plenen med en spade, rak toppdressingen godt utover og vann.
Lufting av plen
Det høres sikkert litt pussig ut, men en plen har altså også godt av å bli luftet en gang imellom. Dette gjelder særlig dersom plenen har blitt kompakt og hard. Plenen har særlig godt av å luftes der det har dannet seg stier eller tråkk, og den beste tiden for plenlufting er om våren.
Når det snakkes om lufting av plen betyr dette rett og slett at man lager små hull i plenen slik at jorda blir porøs. Det er mange grunner til at dette er gunstig. For det første kommer det da luft til i jorda og dette har gressrøttene godt av. Vanligvis er det meitemarken som sørger for fine lufteganger i jorda, men av og til trenger den litt hjelp. Porøs jord gir dessuten bedre drenering og dermed bedre vekstvilkår både for gress og mikroorganismene i jorda.
Når du skal lufte plenen er det to måter å gjøre det på. Du kan kjøpe eller leie en maskinell plenlufter. Test i så fall ut plenlufteren på et robust område av plenen slik at du får testet ut hvor dypt den går. En maskinell plenlufter skjærer eller risper i jorden avhengig av type. En slik skjæring løser også opp i døde torvlag som kan føre til at gresset kveles.
Alternativt stikker du i jorda med et greip. Du stikker da greipet minimum 10 cm ned i jorda og rugger litt på greipet. Flytt greipet 20 cm og fortsett slik til du har hullet opp hele det hardpakkede området.
Til slutt fylles hullene med toppdressing.
Klipping av plen
Klipping av gresset må til. Det er dessverre ikke slik at uklippet gress blir en flott blomstereng om man bare venter lenge nok. Eller jo, hvis man skaffer seg en geit og slutter å gjødsle vil det nok til slutt bli en eng, men mer om det i et annet avsnitt.
For å gjøre jobben så enkel som mulig og få et godt resultat må gressklipperen være bra. Uansett type gressklipper, om den er hånddrevet, elektrisk eller lett flyvende så må knivbladene være skarpe. Du kan slipe selv eller levere klipperen på service. Hvis knivbladene er sløve vil gresset rives av og flikes opp i stedet for å kuttes. Resultatet vil bli gule, tørre gresstrå eller at gresset rett og slett legger seg.
Å klippe gress rett etter at det har regnet går dårlig. Vent til det har tørket litt opp.
De fleste er fornøyd med en klippehøyde på 4-5 cm og gresset bør klippes når det er 1-2 cm høyere. Venter du lenger vil du se at gresset ser gult ut etter klipping, det blir litt som å skjære ned på en purre. Dessuten vil gresset legge seg og du blir antagelig nødt til å klippe over flere ganger for å få det pent. Tommelfingerregelen her er at du aldri skal klippe mer enn 1/3 av gressets lengde. Har det blitt skikkelig langt må du gradvis klippe det kortere. Bytt gjerne retning fra gang til gang slik at gressmatten blir jevnest mulig. Spiller du golf vet du at på en putting green kan gresset være adskillig kortere. Har du ambisjon om at plenen din skal se ut som en green, så må du huske på at det er mange faktorer som er annerledes enn på en vanlig plen. Underlaget er annerledes, gresstypen er annerledes, klipping skjer hver dag og det gjødsles og sprøytes på en helt annen måte enn vi gjør i en privathage. Mitt råd er at du nyter hagen i stedet for å ta deg en ambisjon om å være greenkeeper.
Gjødsling av plen
Er det en ting du skal gjøre for plenen din så er det å gi den rikelig med gjødsel. Ja, du må frem med gressklipperen mye oftere, men det er så absolutt verdt det. En godt gjødslet plen blir tett og grønn og mere motstandsdyktig mot mose og slitasje.
Du skjønner at plenen trenger gjødsel når veksten stagnerer eller når den ikke lenger har den friske, mørkegrønne fargen.
Plenen kan gjødsles med naturgjødsel, fullgjødsel eller egen gressplengjødsel. Det finnes også langtidsgjødsel, økologisk gjødsel og gjødsel i pelletsform som ikke støver og griser så mye.
Spør på ditt nærmeste hagesenter og bruk den doseringen som er angitt på pakken. Det som er viktig er at gjødslet inneholder NPK, det vil si nitrogen, fosfor og kalium.
Plenen må gjødsles på våren gjerne i april/mai. Avhengig av gjødseltype bør den gjødsles en gang eller to til i løpet av sommeren. Du ser at det er behov når gresset blir lyst i grønnfargen. Ikke gjødsle senere enn midten av august. Da trenger gresset å omstille seg til vinteren.
I stedet for å klippe med oppsamler eller rake sammen gressklipp kan du finklippe gresset og la det bli liggende. Det er også en god gjødsel. Store gressklumper i render bortover plenen er ikke bra, så klipp i så fall ofte slik at gressavklippet tørker og komposteres fort.
Det er også et godt latmannstips å klippe løvet om høsten i stedet for å fjerne det. Dette gir også god kompost ved at det brytes ned i løpet av vinteren og våren. Store, tette kladder med løv er imidlertid ingen god ide – da blir det mørkt og tett og soppsporer av ymse slag vil yngle. Ikke bra for plenen, men bra for – ja nettopp – mosen.
Kalking av plen
Hagesentrene har i årevis pushet hageeiere til å kjøpe kalk. Kalk skal forhindre at jorden blir for sur, det vil si har så lav pH, at gresset ikke klarer å ta opp andre næringsstoffer. Nå viser det seg at jorda som oftest slett ikke er for sur, snarere tvert imot. Husk at kalken du tilfører er aktiv i 3 år, så årlig kalking kan rett og slett gi en overdose. Dette kan igjen føre til at kalken binder næringsstoffene i jorda og det var jo ikke det som var meningen.
Hvis du ønsker å vite hvordan det egentlig står til med jorda di, kan du spørre etter en Jordprøvepose på ditt lokale hagesenter. Jorda sendes så til analyse og du får kunnskap både om jordas næringsinnhold og pH.
Dersom pH-verdien er under 5-5,6 kan du kalke. Er den høyere kan du tenke at pH i snitt faller med 0,1 hvert år og så kan du selv regne deg frem til neste kalking.
Hvis du nå har bestemt deg for å kalke så gjøres dette sen vinter/tidlig vår. Vann godt for å hindre at det blir for grisete.
Vanning av plen
Når plenen er nyanlagt må den vannes hver eneste dag, med mindre det pøser ned. Tørker gresspiren ut er frøet dødt og du må begynne på nytt.
Når plenen er etablert bør plenen ‘læres opp til’ å klare seg selv. Vanner du ofte og lite vil gresset få korte røtter og dermed ha liten evne til å hente opp vann selv. Vann heller mye og sjelden og tving gressets røtter til å søke ned i bakken. Da kan du nøye deg med å vanne når det er ekstremt tørt og varmt. Ofte innføres det da vanningsrestriksjoner og plenen blir brun. Likevel er det sjelden noen grunn til bekymring – det ser veldig stusselig ut med brun plen, men det er utrolig som den kvikner til når det kommer et regnskyll.
Vann helst med spreder ettersom vannet da fordeler seg jevnt og fint. Hvis du lurer på om det er vannet nok så stikk fingeren eller en spade ned i plenen for å se hvor langt ned vannet har trukket. Ofte vil du se at det kun er et par millimeter som er fuktige og det er for lite. Erfaring gjør mester, men det tar antagelig lenger tid enn du tror å vanne plenen skikkelig.
Vann om kvelden eller tidlig om morgen. Om dagen vil vannet fordampe mye hurtigere og det må mye mere vann til.
Og da var du i grunnen i mål.

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website