Du er kanskje den heldige eier av en spirea eller to? Ta i så fall med deg saksa ut og lag store, romantiske spireabuketter. Blomstene er så vakre! Du kan sette spireagreiner i en vase alene, sammen andre vårblomster eller gjøre som jeg, klippe greinene opp i biter og la blomstene flyte i et fat med vann. Da unngår du spireadrysset som garantert kommer etter noen dager.
Her kan du lese om fire ulike spirea, og hvordan du steller busken for at den skal holde seg pen. Det er jo ikke til å komme ifra at spirea kan være nitrist når vaktmesteren har tatt grep med hekksaksa og det nesten ikke kommer en blomst. Men det behøver slett ikke være slik…
Fra gammelt av ble det plantet slørspirea/brudespirea (Spiraea arguta) over en lav sko, og det er den du finner i gamle hager.
Etter hvert har den gamle brudespireaen blitt erstattet av en mye mer blomsterrik sort som kalles grefsheimspirea (Spiraea x cinerea ‘Grefsheim’), og det er den du finner på hagesentrene nå og som går under navnet brudespirea. Grefsheimspireaen blir opptil 2 meter høy og kan brukes som hekk, sammen med andre busker eller alene. Jeg liker de fine buede greinene som nesten går helt ned til bakken. Se så vakre de små, hvite blomstene er!
Hvis du ikke får mengder av blomster på grefsheimspireaen er grunnen rett og slett av den har blitt beskåret til feil tid. Denne busken blomstrer på de skuddene som ble dannet året før, og det sier seg selv at det blir dårlig blomstring dersom disse klippes om våren. Er busken blitt for stor, venter du med å beskjære til etter at den har blomstret. Jeg pleier da å sage eller klippe av de eldste greiene bare noen cm over bakken. Hvis hele busken ser gammel og trist ut skjærer jeg den helt ned og lar den starte på nytt. Dette er en tøffing, så det tåler den godt. Den stiller ikke store krav til jorda heller, selv om den i likhet med de fleste busker får flest blomster hvis jorda er næringsrik og jevnt fuktig og den plasseres der det er sol.
En annen fin spirea er gentspireaen (Spiraea x vanhouttei). Blomstene på denne kommer i små halvskjermer, slik du kan se på bildet under. Den blomstrer litt senere enn grefsheimspireaen og den kan også finne på å blomstre litt på nytt om høsten.
Hovedforskjellen er likevel bladene. Disse er brede og litt sagtannede og hele busken får bra høstfarger. Til gjengjeld er ikke gentspireaen like robust som grefsheimspireaen, ettersom den er mer avhengig av vann og næring. Gjødsle den vår og sommer og legg gjerne en dryppslange for å sikre god vanning det første året, i hvert fall hvis du har tenkt å bruke den som hekk.
Nipponspirea (Spiraea nipponica ‘Belbuan’ E) har lignende blomster som gentspireaen, men blomstrer enda litt senere. Derfor går den også under navnet sommerspirea. Er du i tvil kan du sjekke bladene. De er mer læraktige enn på de andre spireaene. Nipponspirea tåler tørke ganske bra og egner seg derfor godt hvis du for eksempel har en litt vanskelig skråning der det fort blir tørt. Hvorfor ikke prøve den i krukker og kasser – tipper det vil gå veldig fint.
Og så har vi bjørkebladspireaen (Spiraea betulifolia ‘Tor’ E). Den blomstrer midt på sommeren og blomstrer både på årets og fjorårets greiner. Det som er så fint med bjørkebladspireaen er at den tåler litt skygge, mye kulde og bare blir ca 1 meter høy. Du behøver derfor ikke streve så mye med beskjæring, hvis du vil holde busken lav. Den trives greit i sandjord og tåler også tørke ganske bra. I tillegg får den fantastiske høstfarger, og det er noe i alle fall jeg setter pris på.
Jeg vil legge inn bilder av disse når blomstringen setter i gang i juni.
Og hvis du lurer på hvorfor det står en E bak sortsnavnet, så betyr det rett og slett at akkurat denne sorten er spesielt godt egnet for norske forhold. Er du interessert i andre E-planter kan du sjekke her.
Kanskje fikk du lyst til å plante en spirea eller flere? Ønsker du deg en blomstrende, hvit spireahekk vil jeg anbefale at du lar den vokse fritt og beskjærer når det er nødvendig i stedet for å formskjære den. Da får du frem den naturlige, vakre vekstformen og blomstringen blir mye bedre.
Kommenter