Stauder i blått

Det er så utrolig mange blå stauder å velge imellom! Lyseblå, himmelblå, blålilla… Under finner du en presentasjon av noen blå stauder det er lett å lykkes med. Noen høye og noen lave… Men her som ellers er det en ting som gjelder – rett plante på rett sted. Det betyr at du må ta hensyn til høyde, blomstringstid, solforhold og jordsmonn når du skal bruke disse plantene i hagen eller på terrassen.

Les mer om design av staudebed her. Når det står H bak overskriften sier det noe om hvilket klima planten tåler.  Lurer du på hvilken klimasone du bor i, kan du sjekke det her.

På bildet under ser du hvordan ett av mine bed på hytta har blålilla som hovedfarge i juni.

Blomstervandrer (Tradescantia) H5
Så lenge det ikke er for tørt eller for skyggefullt kan du få denne planten til å trives nesten hvor som helst. Blomstervandreren danner kraftige tuer på 40-50 cm og bladene ligner lange, brede gresstrå som legger seg litt ned. Selve blomstene sitter sammen i klaser og hver blomst varer bare en dag. Likevel kommer det hele tiden nye blomster, så selve blomstringstiden kan vare fra juli til september, i alle fall hvis du skjærer av blomsterstenglene etter hvert som de har blomstret ferdig. Etter noen år kan du grave opp hele tuen og dele den opp slik at den holder seg pen. Dette bør gjøres om våren.

Det finnes sorter som blomstrer i hvitt og rosa også, men blått er den vanligste fargen.

Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) H8
Ønsker du en vakker, blå sky av sarte blå blomster i mai-juni, kan du prøve forglemmegeisøster. Utover sesongen er den også dekorativ på grunn av de store, hjerteformede bladene. Det finnes sorter som har ulike mønster på bladene, men jeg har spesielt sansen for ‘Jack Frost’ som er helt sølvfarget. På grunn av bladverket kan den fint brukes som dekke under busker, men den er også fin som kantbeplanting i staudebedet, ettersom den bare blir 30-50 cm høy.

Denne hardføre stauden trives best der det er litt skygge, men den tåler sol også, så lenge det ikke blir alt for tørt. Da vil det lett bli tørkeskader på bladene.

Forglemmegeisøster kan spre seg med frø, noe du kan unngå ved å klippe av blomstene når de er visne. Hvis ikke kan du lett kjenne igjen de nye plantene der de dukker opp og plassere de der du synes det passer.

Hagepute (Aubrieta) H7
Dette er vel den aller mest klassiske steinbedsplanten av alle. En blå, liten pute som blomstrer villig tidlig om våren. Hagepute vil gjerne ha full sol og kan klamre seg fast både i mur og fjellsprekker. Hvis den trives vil puten bli større og større for hvert år, og da kan den deles opp.

Selve tuen er såpass løs i veksten at jeg ikke synes den er spesielt god til å holde ugresset unna, men søt når den blomstrer, det er den. Det finnes sorter som er røde også, og har du lyst til å prøve å så denne stauden selv, finnes det et bra utvalg av frø. Som ellers når du sår stauder vil blomstringen komme først året etter at du har sådd, så da gjelder det å være litt tålmodig.

Honningknoppurt (Centaurea montana) H8
Honningknoppurten er en gammel hageplante som trives best der det er sol og jorden ikke er for mager og tørr. Når det er sagt har den en tendens til å spre seg godt og da kan den dukke opp innimellom annen beplanting, i bergsprekker og i skyggen. Honningknoppurten blir ca 60 cm høy og blomstrer i juni-juli med vakre blå blomster som er rødlige eller mørkere i midten. Da kan den rett og slett minne om en kraftig variant av kornblomst. Det finnes også sorter som både er rent blå, hvite og rosa.

 

På bildet under ser du den plantet sammen med steppesalvie. En fin fargekombinasjon synes jeg.

Stilkene er ganske slengete så det er best å gi denne planten litt oppbinding, dersom du har en stor tue. Jeg pleier å klippe ned hele tuen etter blomstring, og da kommer den gjerne i blomst en gang til. Den holder seg godt i blomsterbuketten også.

Planten har jordutløpere og selvsår seg med frø, så pass på. Blir tuen for stor eller glissen i midten deler du den bare med en spade og planter den på nytt om våren. Skal den plantes tilbake på samme sted er det lurt å blande inn litt ny kompostjord.

Lavendel (Lavendula angustifolia) H4
Du har kanskje vært i Frankrike om sommeren og sett de bølgende lavendelbeplantingene. Utrolig vakkert!

Lavendel er strengt tatt ikke en staude, men en liten busk. Her hjemme benyttes den likevel som oftest i staudebedet. Deilig duft, vakker blomstring – rett og slett en favoritt både for sommerfugler, humler og hageeiere. Den eneste som ikke liker lavendel er brunsneglen, og godt er det. Planter du lavendel sammen med roser får du en klassisk, romantisk stemning – like kult kan det være å bruke den sammen med prydgress og i strammere beplantninger.

Lavendel trives best i full sol og aller helst i sandblandet lett jord. Ettersom den ikke tåler skikkelig kulde kan det være lurt å gi den et dekke av granbar om vinteren. På våren klipper jeg den ned ca en tredjedel og prøver å gi den en pen bolleklipp. Hvis den etter noen år blir litt grov i veksten klipper jeg enkelte grener helt vekk, slik at det kommer nye skudd fra basis. Følger du litt med rundt lavendelen kan det hende den har frøsådd seg og gitt deg noen nye planter.

Vær oppmerksom på at ikke all lavendel kan overvintre her hjemme. Noen selges som sommerblomster og da nytter det ikke å klage hvis du bare har noen brune pinner om våren.

Murtorskemunn (Cymbalaria muralis) H7

Denne krypende, blålilla søtingen blomstrer hele sommeren. Jeg liker å bruke denne i fjellsprekker, naturtrapper eller rett og slett i mur. De små utløperne gjør at denne teppedannende stauden greier å klore seg fast på de utroligste plasser, så vær litt OBS.

Murtorskemunn trives i både sol og halvskygge og setter ikke store krav til jorda så lenge den ikke blir stående for fuktig om vinteren.

Planten deles lett med en spade, men pass på å få med litt av rota og ikke bare bladverk.

Prydkattemynte (Nepeta x faassenii) H6
Dette er en hybrid av vanlig kattemynte og jeg tror ikke kattene blir like gærne av denne. Men sommerfuglene elsker den og det er da noe☺

Prydkattemynten blir som en blåfiolett, liten busk etter hvert og den dufter deilig. Jeg bruker den både i kasser på terrassen og ute i staudebedet. Prydkattemynten kan også brukes som bunndekker og holder ugresset unna.

Blomstene kommer i bladhjørnene allerede i mai, men klipper du den ned etter blomstring får du et nytt blomsterflor på sensommeren også.

Prydkattemynten blir 30-60 cm høy, og jeg sverger til sorten ‘Six Hills Giant’ som har litt større blomster enn den rene arten. Den trives best der det er solrikt og tørt. Planten kan deles om våren etter at du har klippet bort det som er vissent.

Ridderspore (Delphinium) H7
Er du på jakt etter en høyvokst staude innerst mot husveggen, opp mot et kjedelig gjerde eller bakerst i staudebedet, kan ridderspore være løsningen. Avhengig av hvilken sort du velger kan riddersporen bli opp til to meter høy. Det er bare en ulempe – den må bindes opp. De årene jeg har droppet å støtte opp mine riddersporer kan du være sikker på at de ligger veltet i bedet ved det første uværet.

Riddersporer trives best der det er solrikt og vil ha næringsrik, god jord. Som mange andre stauder vil den gjerne ha det jevnt fuktig, men den må ikke bli stående i vann.

Blomstene kommer i juli-august og de lange blomsterstandene er fine å plukke inn, hvis du har hjerte til det.

Det finnes riddersporer i alle nyanser av blått, og det finnes også sorter og hybrider i hvitt og rosa. Her er det altså bare å lete frem den fargen som passer best hos deg. Du kan også så riddersporer fra frø.

Sibiriris (Iris sibirica) H7
Det finnes mange ulike iris i et vell av farger – stråleiris, hageiris og sverdiris. Jeg har likevel en liten forkjærlighet for den kraftigvoksende sibiririsen, som både egner seg i staudebedet og alene. Den er svært hardfør og tåler både sol og halvskygge. Jorda skal helst være fuktig, men hos meg er det knusktørt uten at det ser ut til å være noe problem. Likevel er den aller finest hvis den får vokse i nærheten av vann.

Sibiririsen kan kjøpes i ulike nyanser av blått og det finnes også en hvit sort.

De lange og sverdformede bladene er dekorative når planten ikke er i blomst, og det er godt ettersom selve blomstringen i juni–juli ikke varer så lenge. Planten blir ca en meter høy når blomstene kommer, så denne ruver godt i bedet, uten at den trenger å bindes opp.

Med noen års mellomrom kan du dele tua med en skarp spade. Røttene er kraftige så du må regne med å jobbe litt. Det beste tidspunktet å gjøre dette på er rett etter blomstring. Husk at iris ikke skal plantes dypt, den trives best hvis røttene ligger rett under jordskorpa.

Håper du fant noe du har lyst til å prøve ut, men det er mange flere. Akeleie, anisisop, salvie, klokker av ymse slag, aster, valmuesøster… Flere kommer etter hvert…