Øvelse gjør mester…

Øvelse gjør mester…

Øvelse gjør mester…

Hva er alt dette med at selvgjort er velgjort, egentlig… Jeg liker å prøve meg på det jeg ikke kan, men av og til er det bare å innse at det rett og slett ikke blir så veldig vellykket. Da får man trøste seg med at prosessen var gøy, at man lærte noe underveis og at øvelse gjør mester. Saken er den at jeg har hatt en klar formening om at støping er lett. Dette har jeg jo lært på gartnerskolen…

Jeg bestemte jeg meg derfor for at tiden var kommet for å ta avstøp av store blader, en slager på Pinterest og diverse kreative hagenettsider. Det skulle dermed støpes tråkkheller, potteskjulere og lages vakre fuglebad.
Å blande mørtel og vann er i grunnen ganske greit. Jeg fulgte blandingsforholdet på pakken, brukte en vanlig murerbøtte og blandet med spade. Jeg hadde selvsagt veldig lyst til å investere i en sementblander, eller i det minste en kraftig maskinvisp, men jeg besinnet meg, heldigvis.
Støping av tråkkheller burde være enkelt. Jeg la ut plast, danderte blader og helte på sementblanding. Så var det bare å vente på at det skulle tørke og muligens også herde. Jeg plasserte de fire ferske og relativt fine hellene på plenen, mens jeg lurte på hvor de skulle få sitt endelige hjem. Men, som dere kanskje skjønner – hjemmelagde tråkkheller må legges i et stødig underlag av for eksempel sand – hvis ikke knekker de ved belastning. Armering kunne også vært lurt, ser jeg i etterkant. Jeg skal ikke legge skylden på noen, men bare si det slik – jeg var ikke motivert for å lime eller støpe de knekte hellene sammen, ei heller ta bilde av de.

Så var det støping av potteskjulere. Dypp en gulvklut i sement, heng den over en bøtte eller annet i passende størrelse og la det hele tørke. Dette gikk også greit. 
Men, er det egentlig så fint? Jeg fikk litt følelsen av spøkelseshus…
Med blomster i er det hele ikke så ille, men jeg har i alle fall gjort to feil. Kluten hadde lagt seg i pussige formasjoner slik at det var vanskelig å faktisk få nedi blomsterpottene uten å brekke litt på konstruksjonen. Dessuten hadde jeg antagelig blandet sementen litt tynn slik at resultatet ble mye klut og lite betong enkelte steder. Ved kraftig regnvær. som vi heldigvis ikke har hatt så mye av denne sommeren, blir potteskjulerne rett og slett litt myke. Ikke bra, men de er plassert ved inngangen, i år i alle fall. Jeg ser at folk ser litt fra betongkunsten og til meg, men heldigvis velger å bite i seg kommentarene.
Og så var det fuglebadene da… Jeg la opp en haug med sand for å få en fin fordypning på karet, på med store blader og så dekket jeg det hele med sement. Det gikk jo ganske fint…

…men jeg var kanskje ikke helt fornøyd med sandkanten som omkranset hele kunstverket. Er det meningen at det skal være sånn?

Og hvor lang tid brukte jeg ikke for å få av det hersens bladet? Jeg lot det tørke som det sto på de nettsidene jeg skummet, men til syvende og sist måtte det skrubbes og skrapes med kniv.

Ikke vet jeg helt hva jeg skal bruke dette til, men til nå har jeg brukt det til snacks. Noen kommentarer har jeg fått, kanskje av det mer sarkastiske slaget, men direkte hoderisting får jeg bare når jeg får hjelp med hytteoppvasken og jeg vokter over ‘snacksbollen’ som om det skulle vært et spedbarn. Dette skal IKKE knuses, dere!

Og så var det det store fuglebadet, der hagens største blad ble ofret.

Jeg følte at jeg hadde full kontroll, men så var det denne stilken i midten da, som ikke var helt fjernet. Da jeg skrubbet bort bladet fulgte sementen med ut som en propp og det ble et ganske så stort hull i bunnen.

Jeg var jo ivrig etter å fylle dette med vann, men jeg kan si med en gang – det fungerer ikke å lime gaffatape på undersiden. Ikke orket jeg å blande mer sement heller. Jeg kjøpte derfor en slags kvikk-fiks av mørtel som jeg kunne blande i et desilitermål på kjøkkenbenken. Fint det – hullet ble tettet. Men så viste det seg selvfølgelig at  dette materialet hadde en helt annen farge enn den sementen jeg hadde brukt. Brun kladd i grå sement – det var ikke akkurat planen! Og det lekker… Det er nok flere hull som må tettes, eller kanskje må hele greia primes med et eller annet. Jeg pynter med blomster så lenge det varer og trøster meg med at fuglene, når de eventuelt dukker opp, antagelig er fornøyde. Og nå vet jeg hvilke feller jeg ikke skal gå i neste gang!

Jeg fortsetter med snekring, støping og ja – smiing – det høres gøy ut. Kanskje får jeg til ekornkasse med ekorn, insektshotell med insekter og fuglekasse der det faktisk bor fugl. Og se bare her, så mye gøy som kan støpes! Jeg sier som Pippi – det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert 🙂

Du kan lese om litt enklere DIY prosjekter her.

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website