Syriner – så mange forskjellige sorter

Syriner – så mange forskjellige sorter

Syriner – så mange forskjellige sorter

Når du ser for deg en syrin tenker du antagelig på den vanlige blålilla som finnes i nesten alle hager, men det er så mange forskjellige sorter! Har du tenkt å anskaffe deg en syrin, kan du lese om noen ulike sorter her. Kanskje lander du da på noe litt mer spennende?
H bak navnet sier noe om hvor herdig planten er, det vil blant annet si hvor mye kulde den tåler. Du kan lese om herdighetssoner her.
Duftsyrin (Syringa vulgaris) H7-8
Vanlig duftsyrin er egentlig en gammel hageplante som kommer fra Tyrkia, men den har vært brukt i årevis også her hjemme. Den finnes både i lys lilla og hvitt (alba) og blomstrer i månedskiftet mai-juni. Får den stå i fred blir den fort et tre på nærmere 5 meter, og du ser den nærmest overalt. Vanlig duftsyrin har nemlig en lei tendens til å spre seg. Ikke bare setter den masse rotskudd, den formerer seg med frø også. Når den i tillegg tåler kulde, vind, tørke, saltsprut og en del skygge er det ikke rart at den nå står på den såkalte svartelisten. Det betyr ikke at du må fjerne de syrinene du eventuelt har, men skal du plante nytt bør du kanskje tenke alternativt.
Hvis du vil lese mer om svartelistede planter kan du trykke her.
Vanlig syrin
Duftsyrin ‘Krasavitsa Moskvy’ (Syringa vulgaris ‘Krasavitsa Moskvy’) H5
Dette er en knallfavoritt og det er ikke uten grunn av den også går under navnet ‘Beauty of Moscow’. Knoppene er helt rosa og når den springer ut blir blomstene kritthvite. Busken blir 2-3,5 meter høy og den stelles som de andre syrinene.
Skjønnheten fra Moskva
Duftsyrin ‘Mme Lemoine’ (Syringa vulgaris ‘Mme Lemoine’) H4
Denne syrinen har også vært mye brukt og er vakker med sine fylte, rene, hvite blomster i mai-juni. Den dufter fantastisk og det er sikkert grunnen til at akkurat denne er en magnet for bier, sommerfugler og fugler. En annen fordel er at rådyrene slett ikke liker duften og at den dermed får stå i fred. Den er litt vid i veksten så den trenger god plass. Det kan komme villskudd under podestedet (hvis den er podet og ikke mikroformert) og disse bør du fjerne så raskt som mulig for å holde den pen.
Mme Lemoine
Nå har har Mme Lemoine også kommet i en oppstammet variant.  Jeg synes de ser utrolig kule ut og gir et helt annet uttrykk enn en vanlig syrinbusk. Husk at dusken på toppen må klippes hvis du vil at den skal beholde fasongen.
Duftsyrin ‘Andenken an Ludwig Spät’ (Syringa vulgaris ‘Andenken an Ludwig Spät’) H5
Dette er den mørkeste av syrinene. Blomstene er enkle og busken blir maksimum 3 meter høy. Den trives godt der det er sol, og i likhet med andre syriner er mye fuktighet det eneste den virkelig ikke liker. Du kan godt plante denne sammen med syriner i andre farger eller bruke den som hekk. Også denne kan du nå få kjøpt oppstammet.
Andeken an Ludwig Spät
Duftsyrin ‘Charles Joly’ (Syringa vulgaris ‘Charles Joly’) H5
Denne syrinen har samme dyplilla farge som ‘Andenken an Ludwig Spät’, men ettersom blomstene er fylte virker fargen enda mer intens. Busken blir ca 3 meter høy.
Charles Joly
Dyftsyrin ‘Sensation’ (Syringa vulgaris ‘Sensation’) H4
Denne har enkle, purpurrøde blomster med hvit rand. Ganske lekkert i vasen, spør du meg. Også denne kan du nå få kjøpt oppstammet.
Sensation
Dvergsyrin (Syringa meyeri ‘Palibin’) H5
Dvergsyrin er en annen av mine favoritter. Som navnet tilsier er den mindre enn den vanlige syrinen – bare ca 1-2 meter høy. Den dufter enda sterkere enn vanlig syrin, selv om blomstene er mindre. Vanligvis er blomstene lyst fiolette, selv om det finnes kloner som heter det samme, men har andre fargenyanser. Dvergsyrinen blomstrer litt senere enn vanlig syrin, men det gjør jo ikke noe. Også denne syrinen er en tøffing i forhold til vind og tørke og derfor synes jeg den egner seg supert i kasser på terrassen eller i store krukker. Den er også fin som lav, blomstrende hekk.
Ettersom den vokser sakte så slipper du å tenke på beskjæring. Det holder at du klipper av blomstene når de har visnet, så ser den pen ut gjennom hele sesongen, samtidig som du fremmer veksten.
Jeg synes også dvergsyrinen er lekker når selve syrinen sitter som ei kule på toppen av en slank stamme. Selve syrinen er da podet, og du kan kjøpe den i flere ulike stammehøyder. Stammen vil ikke bli høyere enn da du kjøpte den, men selve busken på toppen vil vokse. Kanskje må du frisere litt etter blomstring for å holde kulefasongen, men det er jo bare gøy.
Dvergsyrin
Ungarsk syrin (Syringa josikaea ‘Holte’ E) H7-8
Ungarsk syrin blomstrer senere enn vanlig syrin og er ikke så invaderende, ettersom den ikke greier modne frøene i vårt klima. Blomstene er rødfiolette utenpå og lysere inni. Den er løsere i veksten enn de andre syrinene, men du kan jo bruke den som en del av en buskgruppe for å få litt fargevariasjon.
Ungarsk syrin
Nikkesyrin (Syringa refleksa eller Syringa komarowii ssp. reflexa) H6-7
Er du ikke tilhenger av å fjerne rotskudd bør du satse på nikkesyrin.  Dette er en kjempefin, stor busk og det finnes flere kultivarer. Navnet nikkesyrin kommer av at de 20 cm lange blomsterstandene henger nedover og rett og slett er litt nikkende. Den dufter ikke like mye som vanlig syrin, men fargespillet i blomstene er helt suverent. Blomsterknoppene er nesten røde og når de åpner seg blir de rosahvite.
Syringa reflexa Foto: Opplysninskontoret for blomster og planter
Fjellsyrin (Syringa wolfii ‘San’) H6
Et annet godt alternativ hvis du ønsker en syrin som ikke blir så veldig stor er fjellsyrin. Fjellsyrinen kommer opprinnelig fra Korea, noe som er grunnen til at mange rett og slett kaller den koreasyrin. Den blir bare 2-3 meter høy, men er likevel ganske vid i veksten. Den kompakte voksemåten gjør at den klarer seg fint mot snøbrekk og derfor kan brukes som hekk, for eksempel langs en oppkjørsel. Hos meg har den det tørt og trasig og har etter mange år bare blitt 1,5 meter høy, men blomstringen er like fin likevel. De fiolette blomstene er litt mindre enn hos vanlig syrin og duften litt svakere.
Og det er flere, mange flere! Vippesyrin, sommersyrin… Sjekk på ditt lokale hagesenter og finn din favoritt.
Uansett hva du har valgt så ta vare på syrinen din og hold den under kontroll. Her er mine greie råd:
Syriner beskjæres alltid etter blomstring, altså ikke tidlig på våren.  Klipper du på våren skjærer du bare bort blomsterskuddene.  Etter blomstring korter du inn greiner som har blitt for lange og fjerner greiner som krysser hverandre. Riv bort alle rotskudd, og behold bare de du eventuelt vil skal bli større greiner senere. Har busken kommet ut av kontroll, skjær en tredjedel av de eldste greinene helt ned. Gjenta dette i tre år og du vil ha en helt ny busk. Men husk, jo kraftigere du beskjærer syrinen, jo flere rotskudd får du. Hvis du ikke beskjærer og holder veksten nede, vil du etterhvert få et tre eller busk som bare blomstrer i toppen.
Syriner liker varm, kalkholdig jord. Jorda må være veldrenert for den tåler veldig dårlig å bli stående med røttene i vann. Alle syriner er glad i sol, men de tåler en del skygge også. Kanskje får du da litt mindre blomster, men til gjengjeld varer blomstringen litt lenger.
Har du lyst til å lese om hvordan du får syrinbuketter til å holde seg og om syriner i mat og drikke, kan du lese bloggposten min om det her.

 

 

 

1 Comment

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website