Vekstskifte i kjøkkenhagen – hvorfor det?

Vekstskifte i kjøkkenhagen – hvorfor det?

Vekstskifte i kjøkkenhagen – hvorfor det?

Er du i ferd med å avslutte sesongen i kjøkkenhagen? Ettersom jeg dyrker mine grønnsaker og urter på hytta må jeg bare innse at sesongen snart er over for min del. Det som ikke er spist i løpet av sommeren må høstes nå.

En ting har jeg lært og det er at det er veldig lett å glemme hva man faktisk har dyrket hvor. Derfor tar jeg bilder for å være sikker på at jeg ikke dyrker samme vekst på samme sted neste år. Vil du lese mer om merking kan du lese dette blogginnlegget. Antagelig har du hørt om vekstskifte tidligere, men en kjapp repetisjon kommer nå.
Vekstskifte betyr altså at du ikke dyrker vekster i samme plantefamilie på samme sted flere år etter hverandre fordi…

Sopp og sykdom går gjerne på planter i samme plantefamilie og kan overleve i jorda fra år til år. Planter du vekster fra andre plantefamilier i den infiserte jorda er smittefaren vanligvis over etter et par år.
Skadedyr som for eksempel kålfluer og gulrotfluer kan overvintre som pupper i jorda.  Dyrker du noe annet der er det ikke sikkert skadedyrene blir noe problem. Fluene finner nok grønnsakene dine om du bare flytter de til neste pallekarm, så har du store problemer med dette og grønnsakhagen er liten, bør du rett og slett dyrke noe helt annet neste år.
Plantene har også forskjellig næringsbehov. Salat og kålvekster krever mye gjødsling, særlig nitrogen. Planter fra erteblomstfamilien derimot binder nitrogen fra lufta. Det er derfor fint å veksle mellom såkalte  nitrogenkrevende og nitrogenfikserende vekster.

Å skifte mellom vekster som har dype røtter og grunne røtter er også lurt. Tenk på forskjellen på en rødbete som kan ha en rot på 1,5 meter og en alminnelig salat. Bytter du om på disse vil jorda bli luftig og fin, og du får utnyttet næringsstoffene dypt nede i jorda. Det er også lurt å skifte mellom vekster som har stor rotmasse og de som har liten rotmasse.
Tenk også på at noen vekster er tærende, mens andre er nærende. Jeg har en tendens til å gå for de vekstene som er tærende, det vil si ettårige, næringskrevende vekster med lite røtter som for eksempel salat. Ettersom det da blir liggende igjen lite plantemateriale blir det også lite kompostering, og jeg må tilføre ny kompost hvert år. Flerårige vekster derimot med mye røtter bygger opp humus og lagrer næringsstoffer.
Ved økologisk dyrking er et vekstskifte på fem-seks år nødvendig, mens treårig skifte kan være tilstrekkelig dersom du tilfører gjødsel. Her kommer et eksempel på hvordan du kan gjøre det hvis du har fire pallekarmer og flytter avlingen ett hakk hvert år. Du kan selvsagt bruke tilsvarende system hvis du har en liten kjøkkenhage som du deler inn i fire ulike soner:
Pallekarm 1: Erter og bønner
Pallekarm 2: Kålvekster, reddik, ruccola, selleri og squash
Pallekarm 3: Løk, rotfrukter og salat
Pallekarm 4: Poteter
Vil du vite mer om dyrking i pallekarm kan du lese dette blogginnlegget.
Syns du dette var kjedelig? Jeg lover deg – det er enda mer kjedelig å få sykdomsinfiserte grønnsaker med dårlig vekst. Så skuffet – og skjønner ikke hva som har skjedd. Så merk deg hva du har plantet hvor, og plant i alle fall noe annet der til neste år, selv om du ikke vil gå for fullt og planmessig vekstskifte.

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website