Vingefrøstjerne – kanskje en ny favoritt!

Vingefrøstjerne – kanskje en ny favoritt!

Vingefrøstjerne – kanskje en ny favoritt!

I forrige blogginnlegg skrev jeg om mitt besøk på Fredholm. Der bet jeg meg merke i en vakker rosa sky ved inngangspartiet, som kunne minne litt om rosa brudeslør. Men så var det altså frøstjerne (Thalictrum delavayi).  Noen steder kalles den vingefrøstjerne, andre steder går den under navnet sirfrøstjerne. Uansett var den så fin at jeg umiddelbart gikk til innkjøp av to stykker på Fredholms planteutsalg. Nå vandrer jeg rundt i hagen min på leting etter den perfekte plassen, for plass til en plante eller to til – det har jeg alltid. Plenen blir stadig mindre, men det får ikke hjelpe…
Dette eksemplaret av vingefrøstjerne nærmer seg vel to meter!
Vingefrøstjernen kommer opprinnelig fra Kina og navnet delavayi har den fått etter Jean-Marie Delavay. Dette var en interessant herremann som var botaniker, plantesamler og fransk misjonær i Kina i siste halvdel av 1800-tallet. Ifølge Wikipedia engasjerte han seg ikke bare i planter, men også i frikjøpingen av vietnamesiske kvinner som var blitt tatt til fange av kinesiske pirater! I tillegg til vingefrøstjerne, har også ulike rododendron, magnolia og peoner blitt oppkalt etter ham. Heldig (og flink) er den som får en hel planteart oppkalt etter seg…
Vingefrøstjernen er ganske så hardfør, faktisk helt til H6 ifølge mine kilder. Den blir godt over meteren høy, og selv om stenglene er ganske stive og opprette så tror jeg det kan være lurt å la den få noe å støtte seg på for at den ikke skal velte overende. Dette er i alle fall nødvendig hvis den plasseres på vindutsatte steder. Kanskje er det rett og slett en idé å la den vokse sammen med busker og andre høyreiste stauder slik at den kan støtte seg på disse? Et rosa flor mellom buskrosene må da være en god plan… Da kan vingefrøstjernens sene blomstring overta for de engangsblomstrende rosene som ikke har så mye å by på sent i sesongen.
Frøstjernen trives der det er fuktig  og tåler ikke å tørke ut. Likevel må jorda være godt drenert, slik at den ikke blir stående og råtne med røttene i vann. Dette gjelder for de aller fleste planter, forresten. Jorda skal gjerne være humusholdig og næringsrik og jeg har lest at den også trives i surjordsbed. Kan godt se for meg at den vil bli fin sammen rododendron, astilbe, hosta, rodgersia og julerose. Ettersom den trives i både sol og halvskygge bør det være mulig å finne en fin plass, tenker jeg 🙂
Den sorten jeg har kjøpt heter ‘Hewitts Double’ og den har som du ser på bildet fylte, fiolettrosa, små blomster. Dessverre er den steril, så her er det ikke noe håp om frøplanter, men heller ingen fare for at den er invaderende. Skal den formeres må dette skje ved deling om våren etter at tuen har fått litt størrelse.
Hver blomst er ikke mer enn noen millimeter stor. Godt det skal bli mange av dem…
Bladene hos frøstjernen er dobbelt eller tredobbelt delte og ganske små. Rett og slett litt floraktige akkurat som blomstene.
Tenk deg denne sammen med roser eller klematis – det må jo bli bra.
Lignende blader finner du også hos akeleiefrøstjernen (Thalictrum aquilegifolium). Hos denne kommer blomstene i kvaster og ikke enkeltvis slik som hos vingefrøstjernen. En vakker staude det også forresten…
Akeleiefrøstjernen har større blomster, men det samme florlette uttrykket.
Har du balkong og ikke plass til stauder er det sommerblomster som kan gi et lignende uttrykk. Jeg har alltid denne kombinasjonen i krukke på min terrasse, nemlig rosa slør og blodbeger. Fint det også…
Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineus) og rosa slør (Gypsophila muralis)
Gleder meg til å se hvordan dette går! Har du noen gode tips eller bilder, så del gjerne med meg 🙂

2 Comments

  • E Augusta
    17. august 2018 11:43 0Likes

    Denne fikk jeg lyst til å prøve i min hage! Takk for inspirasjon ☺️?

    • Hege Rønning
      17. august 2018 15:39 0Likes

      🙂

Kommenter

Melding
Name
E-mail
Website